Intuisjonen – mer tilgjengelig enn vi tror?

Hva er intuisjon? Hva er sammenhengen mellom intuisjon og selvtillit, kreativitet, politikk og næringsliv? To personer som bruker intuisjonen i yrket sitt samt en fagperson innen feltet deler kunnskap og erfaringer. De tre ser intuisjonen som en naturlig menneskelig egenskap, tilgjengelig for alle.


Tekst: Andreas Aubert/andreasaubert.no

Artikkelen er hentet fra Visjon 1-2018.
Bli abonnent nå og få med Eckhart Tolles «Det er nå du lever»!

*
– For meg er intuisjon når hjerte, hjerne, kropp og sjel banker i samme takt, sier journalist Kathrine Johns. Hun har skrevet over 80 portrettintervjuer med kjente norske kvinner for kvinnebladet Tara, og holder foredrag om hvordan hun bruker intuisjonen sin som verktøy i arbeidet.

Vibber og åpenhet

Folk med sterk tilbøyelighet til det intellektuelle vil ofte si at intuisjon er summen av erfaringer og kunnskap, opplever Johns.
– Det er del av det, men det er ikke det viktigste. Hvis du ikke kan møte folk med et åpent sinn og litt blanke ark, hjelper det ikke hvor mye erfaring du har. For å være intuitiv i menneskemøter må du være åpen nok til å kunne ta inn andre menneskers «vibber».

For å forklare hva hun mener med vibber, bruker hun det å stille inn frekvensen manuelt på et gammelt radioapparat som metafor.
– Når jeg intervjuer noen, må jeg stille inn frekvensen min på dem. Da plukker jeg opp en del ting jeg ikke hadde plukket opp ellers, sier Johns, som har utgitt boka Hudløs, der hun har samlet en rekke av sine portrettintervjuer med kjente norske kvinner.
Noen år tilbake ble hun bedt om å skrive en artikkel om intuisjon. I artikkelen intervjuet hun fagpersoner – blant andre Grethe Holtan fra Intuisjonsskolen i Oslo – og kjendiser, om temaet. Da skjønte Johns at hun selv alltid har jobbet intuitivt som journalist.

– Jeg hadde aldri definert det før, jeg bare tenkte at det er vibber og at jeg er et vibbemenneske. Jeg plukker opp energier. Jeg merker om intervjuobjektet har det bra, om vedkommende er stressa, om hun snakker fra hjertet osv., sier Johns.

Hun ble senere forespurt av Holtan om å lage et foredrag om hvordan hun jobber. Foredraget holdes nå flere ganger i året, i regi av Holtans intuisjonsskole.

Å skille mellom viktig og uviktig

Portrettintervju er en journalistisk sjanger som skildrer hovedlinjene i intervjuobjektets liv fra oppveksten fram til i dag. Journalisten skal skape et levende bilde av hvem vedkommende er som menneske, bakenfor kjendisrollen. Journalisten inntar nesten en slags terapeutrolle. I de fleste portrettintervjuene Johns gjør, gråter intervjuobjektet når sentrale tema og hendelser berøres.

Både den som intervjues og personer som kjenner vedkommende godt må kunne gjenkjenne det som skrives. Dette skal Johns som journalist få til via et møte på noen få timer.
– Da må jeg stole på min umiddelbare opplevelse av hva som er viktig og uviktig. Ofte har jeg 30 sider utskrevet samtale etter intervjuet, og bruker bare ti av dem. Enkelte aspekter står fram som sentrale, uten at jeg vet hvorfor. Da tenker jeg det må være en grunn til at den scenen og det sitatet har limt seg fast. Jeg må tørre å skrive det jeg opplever som riktig og viktig. Jeg får tilbakemelding på at det jeg skriver treffer – både fra intervjuobjektene og fra folk som kjenner dem.

Lytter til stemmer og kroppsspråk

Johns lytter til intervjuobjektenes kroppsspråk minst like mye som til ordene de sier. Hun kan lett se på kroppen deres om vedkommende er f.eks. utilpass, repetitiv, berørt, glad eller engasjert. Å være så naken som man er når man portrettintervjues kan gjøre vondt. Folk som er vant til å bli intervjuet, har ofte laget seg en del fraser som de slenger ut, ifølge Johns.
– Det kommer så lett og uanstrengt, de ser lettet ut når de snakker om det. Da tenker jeg de føler de kan jeg vri seg unna ved å bruke dette. Jeg kan se at de har sagt det før, det går for automatisk. Da sier jeg «dette har du sagt før, gi meg noe nytt.» Det får jeg som oftest.

Johns tar inn mye informasjon gjennom å lytte til folks stemme. Hun kan høre hva slags hjem de er vokst opp i, om de er trygge, selvsikre, engstelige eller nervøse osv.
­– Jeg kan høre om stemmen kommer fra magen, eller fra langt oppi halsen – noe som skjer hvis vi er så redde for mage og hjerte-energiene at vi ikke tør å bruke dem.
Selvtillit, engasjement og intuisjon

 

I Taras artikkelserie Livsstilspatruljen har Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng i flere år coachet Taras lesere. Søkerne for coachingen er ofte i en identitetskrise utløst for eksempel av skilsmisse, jobbutfordringer eller at barn har flyttet ut.

– Mange kvinner sliter med lav selvtillit, å være tydelige og å si nei. Kontrasten er stor mellom coverdamene som er sterke, tydelige og ofte har fått til mye, og kvinnene som skriver til oss. Kvinnene jeg portrettintervjuer har ofte turt å stole på at de kan og at de vil, mens andre kvinner har blitt for mye styrt av andres stemmer, ønsker og forventninger – eller det de tror er andres forventninger. De som følger hjertet har ofte en sterkere intuisjon. Hvis du har en sterk indre stemme og du vet du kan stole på den, lar du deg ikke utviske av andres valg. Du spør ikke plutselig deg selv: «Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Jeg vet ikke hvem jeg er.» Du går deg deg mindre vill.

– Er dette selvtillit, intuisjon, eller litt av begge deler?
– Det henger sammen. Selv har jeg fått bedre selvtillit som journalist, fordi jeg tør å stole på intuisjonen og at den forteller meg sannheten. Da er det lettere å tenke at jeg kommer til å gjøre en god jobb. Det handler om tillit til intuisjonen. Da klarer jeg å formidle intervjuobjektet på en bedre måte.

Når man er engasjert tar man ofte inn mer informasjon og får lyst til å lære mer, tror Johns.
– Da gjør man det ofte bra. Coverdamene jeg intervjuer – kunstnere, musikere, skuespillere og artister – har våget å velge å jobbe med det de brenner for, selv om oddsene for å lykkes ofte er dårlige. Fellesnevneren er at de aktivt har brukt intuisjonen sin. Det må man gjøre, hvis man skal tørre å følge en drøm, sier Johns.
Tillit og å svømme på dypt vann

Johns ønsker å avmystifisere intuisjon.
– Stol på din egen opplevelse og lytt til deg selv, så blir det etter hvert en vanesak.
Uanstrengt er et ord jeg opplever går igjen når folk beskriver intuisjon – det er ikke noe hokuspokus.

Når man skal stole på intuisjonen sin må man svømme på dypt vann, man har ingen garantier, fortsetter Johns.
– Det du kjenner er riktig, er det faktisk sant? Det vet du ikke, men hvis du har jobbet med å utvikle intuisjonen din, så blir det litt sannere hver gang. Man blir flinkere til å forstå og bruke de elementene som intuisjon består av – tanker, følelser, analyse, kunnskap, erfaringer og kropp. Du kjenner det jo i kroppen når noe er feil eller riktig. Det tror jeg alle gjør.

– Med aksept og tillit til egen opplevelse som fundament, kan vi altså gradvis forfine prosessen etter hvert?

– Ja, det må begynne med tillit. Hvis du ikke tør å stole på deg selv, har du veldig lite å gå på. Når jeg gjennom et portrettintervju skal formidle et menneske på en ordentlig måte, så er jeg en slags portal mellom leseren og dette mennesket. Da er jeg nødt til å stole på at min opplevelse er sann og riktig, og den er som oftest det, avslutter hun.

Intuisjonens rolle i sikkerhetspolitisk journalistikk
Journalisten og forfatteren Christian Borch, ansatt i NRK allerede i 1978, har i likhet med Johns flittig brukt intuisjonen sin innen journalistikken. I over 20 år var han utenriksreporter og –kommentator, før han ble nyhetsanker i NRKs Dagsrevyen (2000–2010) og deretter i Urix (2010­–2014).
– Internasjonal sikkerhetspolitikk som journalistisk område kan sjelden baseres på enkle innsamlinger av fakta, fordi det er masse tvetydighet, forsiktighet og mye som ikke er offentlig kjent. Det er svært komplisert, man operer hele tiden med skjulte kilder osv. Det blir en veldig konkretisert anvendelse av intuisjonen, sier Borch.

Situasjonen mellom østblokken og vestblokken på 1980-tallet fram til Gorbachev kom til makten, var svært spent og mye farligere enn mange er klar over, hevder Borch.
– Jeg måtte bruke egen fantasi og intuisjon for å sette meg inn i hva som kunne komme til skje, registrere utspill og konkrete uttalelser med den ene delen av hjernen, og la den andre blande inn stemninger, personlig opplevelse og andre mer esoteriske elementer. Dermed fikk fantasien et visst spillerom, og den improviserende tanken førte nye og ukjente aspekter inn i forståelsen. Dette gjorde det mulig å stille nye spørsmål og reise andre problemstillinger. Var det bare tull ble utspillene øyeblikkelig skutt ned, men forbløffende ofte fikk det kilder og talspersoner til å åpne andre rom enn dem de hadde planlagt å vise oss.

På denne måten ble hans følelsesmessige forståelse av det som skjedde (og kunne skje) et viktig element i tolknings- og formidlingsprosessen.
– Mange av mine internasjonale kolleger hadde utviklet den samme måten å tenke på, sier Borch, som også har vært ansatt i Morgenbladet og i The Times i London. Han er utdannet journalist i Oslo, har studert politisk historie ved London School of Economics og gjennomgått hovedkurset ved Forsvarets høgskole.

Åpnet sansene for stemninger og det usagte

Borch er stort sett enig i tingene Johns sier, og måten hun sier det på.
– Jeg brukte samme tankegangen i mitt arbeid med atomkrig, hemmelighold osv.

Der er det like viktig, men med et annet fortegn. Det går ikke på den menneskelige utfoldelse, men på krefter og mekanismer i de delene av samfunnet som skaper krig eller fred.

– Der Johns stemmer seg inn på et annet menneskes vibber, stemte du deg inn på samfunnets vibber – dynamikker mellom forskjellige land, politiske krefter osv.?

– Det var begge deler. Jeg hadde et tett nettverk av personlige kontakter og kilder i politiske og akademiske kretser i de fleste hoveddstedene i Europa, mange som aldri vil bli kjent for offentligheten. Det handlet mye om å tone meg inn på de personlige vibbene, forstå det usagte som ble sagt mellom linjene og hvilke konklusjoner jeg kunne trekke ut fra det. Det var mye av det samme som det Johns beskriver, og forholdet til kildene var veldig sårbart. Jeg måtte være svært forsiktig for å bevare deres tillit.

Han måtte også ha sansene åpne for stemninger på møter og konferanser.
– For å forstå politiske handlinger måtte jeg forsøke å leve meg inn i de følelsesmessige omstendighetene som var en del av beslutningene og prosessene, sier Borch, som har skrevet bøker og fagartikler om sikkerhetspolitikk og relaterte emner.

Lærte fra mormoren og kona

Han har aldri lest bøker om intuisjon, det har vokst fram naturlig gjennom å observere sitt eget sinn, forteller han. Privat har han etter eget utsagn utviklet intuisjonen sterkere enn mange andre, dels fordi hans første kone var veldig intuitiv og handlet mye ut fra et følelsesgrunnlag.
– Hun var en solid akademiker, samtidig var de intuitive reaksjonene hennes veldig sterke. Det skapte en atmosfære som vi sammen levde i.
Kontakt med intuisjonen startet allerede som barn.
– Jeg ble i stor grad oppdradd av en kunstnerisk og svært intelligent mormor som aksepterte disse tingene og ga meg noen impulser. I studietiden utviklet det seg, selv om det like gjerne kunne gått motsatt vei. Det har lekt seg fram og jeg har spilt mer bevisst på det enn andre. Jeg tror likevel de fleste gjør liknende ting som det jeg beskriver, men de er kanskje ikke helt klar over det.

Følelser, tanker og instinkter

– Når du snakker om intuisjon snakker du om både følelser og tanker, men det høres ut som du kanskje vektlegger følelsene sterkest?
Følelsene er på en måte tankens mor, mens tanken igjen kan sette i gang følelser. Det er en samhandling mellom disse elementene som vi bør forholde oss åpnere til enn vi har en tradisjon for i vesten. Siden naturvitenskapen begynte å gjøre seg gjeldende med Darwin, har vi vektlagt å bygge kjeder av resonnementer basert på fakta-analyser. Da glemmer vi at mennesket som naturfenomen også i stor grad er et dyr. Intuitive reaksjoner, følelser osv. påvirker beslutningsstrukturer og tankebanen i vel så stor grad som logikken. Det er en viktig del av å være menneske, som vi i stor grad har neglisjert.

– Du sier at vi på mange måter også er dyr – er det da en sammenheng mellom instinkter og intuisjon?
– Jeg vil ikke skille disse begrepene for mye. Den adskillelsen er i stor grad et produkt av vår relativt materialistiske kultur, og blir en tvangstrøye heller enn en forklaringsmodell. Instinkt, intuisjon – kall det hva du vil. Poenget må være at vi klarer å bevare et forhold til vårt eget emosjonelle, intuitive reaksjonsmønster, midt i tankens og rasjonalitetens kultur, sier Borch.

I 2004 behandlet han tsunami-materialet for Dagsrevyen, særlig fra den thailandske kysten. Dyrene i skogsområdene hadde forsvunnet flere timer før tsunamien kom, allerede forut for jordskjelvet som utløste tsunamien.
– Ingen har kunnet forklare det, men det skjedde. Det viser at det i den levende organismen ligger en evne til å se, føle og oppleve andre perspektiver enn de vi til daglig aksepterer. De som lever i et nært forhold til instinkter og intuisjon, har en nær evne til å fotografere situasjoner i et annet perspektiv enn det logikken fører oss inn i.
– Noen vil si at intuisjon er summen av tidligere erfaringer og kunnskap, mens andre opplever at det også kan innebære å plukke opp stemninger, hva andre mennesker tenker osv. Det strekker seg altså videre enn vår egen tidligere erfaring?
– Ja, det er helt riktig. Det gjelder å ikke definere det for strengt, da blir det for ufritt og definert til at det blir intuitivt. Hvis du er åpen for slike ting og aksepterer rent intuitive reaksjoner på lik linje med resonnementer, da er du allerede intuitiv.

Intuisjon som forfatter og historiker

Borch jobber nå med et omfattende bokprosjekt, sentrert rundt da hans oldefar i november 1918 kjøpte opp store deler av Berlin, via gjeldsbrev til en verdi av 8,3 milliarder kroner (omregnet til dagens valuta). Nylig ble det funnet en bunke brev som belyser deler av denne prosessen veldig grundig. For øvrig finnes lite dokumentasjon. Borch bruker da formen, tonen og begrepene i brevene til å danne seg et bilde av hvordan det hele startet og hvordan situasjonen var.
– Det kan jeg ikke få til på annen måte enn ved å bruke intuisjonen. Deretter sjekker jeg opp mot historiske fakta for å vurdere om det intuisjonen forteller meg kan være reellt eller ikke. Jeg har også tilbragt mye tid i Berlin og besøkt mange av husene som ennå finnes fra den tiden, samt det enorme landstedet på Strømnes som oldefaren min eide – for ytterligere å sette meg inn i hvordan det kan ha vært. Denne bruken av intuisjon, forestillingsevne og mottakelighet for stemninger gir et mye større fraspark enn om jeg utelukkende var bundet opp av vitenskapelige, analytiske og empiriske metoder.

Innen mange forskjellige områder vil vi komme fortere og nærmere inn mot sannheten hvis vi føler oss fram og lar fantasien få løpe – drevet av følelsene, hevder han.
– Vi får ikke bekreftet at det vi da tenker er riktig, men det åpner rom for å stille spørsmål i nye baner, vi kommer dypere inn i materien. Det gjelder i stor grad i politikken, som styres av følelser enda mer enn av logikk. Intuisjonen gir et push for kreativiteten, fordi du utvider mulighetene –heller enn å bare holde deg til saklige resonnementer. Vi tenker i veldig materialistiske baner og mener alt skal være faktabasert. Da utelukkes en vesentlig del av egenskapene mennesket er utstyrt med.

Sinnets energier

– I et blogginnlegg om intuisjon skriver du «det handler om å gå inn i et rom som ikke er skrumpet inn av den materialistiske logikkens rigide grenser, et rom der sinnets energi kan få puste og utvikle seg». Hva legger du i «sinnets energi»?
– Evnen til å danne fantasibilder og sette seg inn i situasjoner på et rent følelsesmessig og ikke nødvendigvis logisk grunnlag, samt sanseapparatets mulighet til å lese psykologiske tilstander. Det defineres gjerne som nokså esoteriske egenskaper, men hvis vi kjenner etter er det like naturlig som den logiske tanke.

Hans første kone døde som 41-åring, og han ble stående alene med oppdragelsen av to jenter. I mange år holdt han fantasisamtaler med henne i eget sinn.
– Det var ikke logisk, ikke styrt, men kom som en intuitiv fantasiprosess der jeg tilbakekalte en del av tingene vi hadde sagt og gjort da hun levde. Det ga meg ofte spontane ideer, særlig da jeg satt med ansvaret for oppdragelsen av to jenter og ofte følte meg usikker. Da hjalp det å følelsesmessig gli tilbake til de stundende der vi sammen snakket om oppdragelse osv., og huske hennes spontane reaksjoner. Da fikk jeg tilgang til de tilstandene jeg hadde vært i med henne, og jeg fant svar i meg selv. Jeg aktiverte sinnets energier gjennom en fantasiprosess, avslutter Borch.

Samspill mellom informasjon og intuisjon

Grethe Holtan har mastergrad fra BI og ga ut boken Intuisjon i 2015. Hun har ledet Intuisjonsskolen i Oslo siden 2000. Hun lærer privatpersoner og bedrifter å følge intuisjonen sin ut fra deres egne premisser og mål. Intuisjon er hovedsaklig et verktøy for å få oversikt, se sammenhenger, løse problemer, foreta gode beslutninger og innse hva som til enhver tid er viktigst, ifølge Holtan.
– Hjernen vår er forbløffende god til å vurdere verdien av informasjon som vi ikke klarer å vurdere bevisst. Nyere forskning viser at såkalt intuitiv beslutningstaking er best i komplekse og uoversiktlige situasjoner, der gode beslutninger forutsetter at man fokuserer på utvalgte deler av den tilgjengelige informasjonen og ignorerer resten. (Gigerenzer, 2008; Gigerenzer & Brighton, 2007). Intuisjonen er den instansen som vurderer hvilken informasjon som er viktigst for saken. Intuisjonen «drar» oss i riktig retning, slik at vi effektivt kan fokusere på de riktige trekkene og dermed oppnå et mer optimalt resultat.

– Hvor mye informasjon trenger vi for å ta en beslutning?
– Evnen til å ta beslutninger, både store og små, er en av de viktigste suksessfaktorene for å nå de målene man har satt seg. Mange sliter med frykten for å ta feil valg, fordi de er redde for negative konsekvenser. Denne vegringen forsinker ofte prosessen og man får kanskje ikke tilstrekkelig utnyttet de mulighetene og ressursene som finnes. Mange har usikkerhet rundt på hvilket tidspunkt de har «nok» informasjon til å ta en beslutning.

Colin Powell, USAs tidligere forsvarsminister, var bevisst på dette, ifølge Holtan.
– «Skaff deg nødvendig informasjon, stol deretter på instinktene», sa han. En av hans tommelfingel-regler sier at for å foreta en god beslutning må du ha minst 40 % og ikke mer enn 70 % av informasjonen du trenger for å kunne foreta riktig beslutning. Hvis du har mer enn 70 %, har en god mulighet sannsynligvis allerede gått fra deg – eller andre har tatt ledelsen og konkurrert deg ut. Dersom du tar en beslutning på grunnlag av mindre enn 40 % av den informasjonen du har, skyter du fra hoften og kommer til å gjøre for mange feil, sier Holtan, som forut for arbeidet med kurs og coaching bl.a. jobbet tolv år i oljebransjen som leder i inn- og utland, både på strategisk og operativt nivå. Hun var også innom eiendom og IT-bransjen.

Helhetsvurdering av hva som er viktigst

Intuisjonen er en slags helhetsvurdering der man opplever å forstå hva som er viktigst. Basert på dette opplever man videre å naturlig fange opp eller forutsi neste steg eller utvikling i saken, hevder Holtan.
– Jeg pleier å si at intuisjon er å se en sammenheng før andre gjør det. Man er opptatt av å knekke en nøtt eller se en helhet. Man grubler og dykker ned i fakta, analyser og tar inn annen tilgjengelig informasjon. Så lar man hjernen jobbe ut ulike utfall – som man igjen vurderer, kjenner på og sover på. Plutselig vet du hva som er riktig eller riktigst – og da er utfordringen å stole på dette.

Intuitive mennesker har en sterkere evne til å tro på egne vurderinger og blir mindre påvirket av andre, opplever Holtan. Hun kaller det å bli kjent med sitt eget indre geni.
– Den prosessen krever at man blir presset på tid og at man takler å gjøre feil, dvs. at man er i stand til å lære av feilene sine. Man lærer å bruke intuisjonen sin ved å tenke tilbake på hva som skjedde før man tok beslutningene sine, gjennom spørsmål som: «Hva var det jeg overså?» «Hvor og hva misforsto jeg?» Som oftest var det noe man overså eller hoppet over. En utfordring er at intuisjonen kan være både svak og utydelig, eller at vi i støyen og stresset ikke har tid til å løfte den langt nok fram i vår bevissthet, avslutter Holtan.

**

Les mer:
facebook.com/hudlos
forlagsliv.no/christianborch
Christian Borch under cappelendamm.no/forfattere
intuisjonsskolen.no

 

 

 

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.