Ny forskning på healing

En ny studie på healing er utført ved NAFKAM i Tromsø. En stor andel av deltakerne i studien rapporterte om betydelig forbedring og stor grad av reduksjon av symptomer. Healingen ga økt velvære og aktivitetsnivå.

Tekst: Eirik Svenke Solum / Foto: Vegar Sørnes & Anne Frøland Hagane.

Agnete Egilsdatter Kristofferen er seniorforsker hos NAFKAM. Foto: Vegard Sørnes

Tidligere studier viser at healing brukes av 16,8 prosent av befolkningen, selv om bruken kan være betydelig høyere i enkelte pasientgrupper. Nå er det utført en ny observasjonsstudie ved NAFKAM i Tromsø (Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin).

– Målet med denne studien var å kartlegge symptomene deltakerne rapporterte når de besøkte en healer for første gang, og å vurdere den subjektive erfaringen av healingen, sier Agnete E. Kristoffersen (bildet til høyre), som er seniorforsker ved NAFKAM i Tromsø. Hun har tidligere arbeidet som healer selv, før hun begynte å jobbe fulltid som forsker i 2002. Studien er gjennomført i samarbeid med Sørlandet sykehus og healerne Torunn Anthonsen (bildet øverst) og Nina Nes.

I denne undersøkelsen ble informasjon fra deltakerne innsamlet med såkalt spørreskjema (MYMOP) der pasientene selv rapporterte eventuell virkning eller bivirkning ved healingen. 100 voksne, som oppsøkte healer for første gang, deltok i studien.

– Deltakerne ble inndelt i fire symptomgrupper: smerte, psykiske plager, tretthet og andre.

Mest kvinner

Deltakerne som besøkte healere i denne observasjonsstudien var hovedsakelig kvin- ner (80%) med kronisk sykdom (82%), med smerte, tretthet eller psykiske problemer som hovedplager.

– De opplevde en forbedring av symptomer, velvære og forbedret aktivitetsnivå på ca. 50 prosent, uavhengig av arten av plagene. Kvinnene rapporterte også om større forbedring enn menn gjorde. Forbedringene inntraff etter et gjennomsnitt på 4,1 behandlinger.

40 prosent av deltakerne rapporterte bivirkninger, som skjedde umiddelbart etter healingen, som vanligvis varte i mindre enn én dag, forteller Kristoffersen. Dette samsvarer med det vi normalt karakteriserer som førstegangsforverringer.

– Deltakerne i studien rapporterte betydelig forbedring av og stor reduksjon av symp- tomer. De forteller om forbedret velvære og aktivitetsnivå etter healingen.

Stor reduksjon

– Noe av det viktigste vi fant synes jeg, er at de som oppsøkte healerne i studien i all hovedsak var pasienter med kroniske, sammensatte plager, folk som hadde hatt plager i mange år og som var veldig plaget av det de slet med. Et annet interessant funn var at deltakerne i studien stort sett ikke ble kvitt plagene sine, men nesten samtlige hadde en så stor reduksjon av plagene at de kunne gjenoppta aktiviteter som var viktige for dem.

– Kan man ut ifra dette si noe om hvorvidt det er healing-metodene i seg selv som gir helse-effektene? Eller kan erfaringene av bedring også ha å gjøre andre aspekter ved konsultasjonen?

– Siden dette var en observasjonsstudie uten kontrollgruppe kan vi ikke si med sikkerhet hva som forårsaket bedringene, om det var healingen, andre aspekter ved konsultasjonen eller helt andre ting. At det i all hoved- sak var pasienter med kroniske plager, som ikke tidligere hadde hatt en slik forbedring i et naturlig sykdomsforløp, gjør i alle fall at vi ønsker å studere fenomenet videre.

– Tenker du at det kunne være hensiktsmessig å inkludere healing som en mer integrert del av offentlig behandlingstilbud?

– Hele 65 prosent av de norske sykehusene tilbyr allerede i dag alternativ behandling i en eller annen form, og noen av disse tilbyr også healing eller terapeutisk berøring. Om healing i fremtiden skal bli del av behandlingstilbudet blir opp til det enkelte sykehus. I USA er terapeutisk berøring ofte en del av det helhetlige tilbudet som blir gitt, sier Agnete E. Kristoffersen.

Studien er publisert i forskningstidsskriftet Explorer. The Journal of Science and Healing.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.