Ny norsk film: Bevissthetens kreative spill

Grensesprengende er ordet for å beskrive New Paradigm Films nye prosjekt. En reise i kunnskap, møte med intelligente mennesker og et fyrverkeri av en film om bevissthet og livets dypeste eksistensielle spørsmål. Med god fortellerevne og mestring av filmmediet er det faktisk mulig. Filmen vil lett kunne oppfattes som intelektuell og for teoretisk, men det er en stor feil. Denne filmen er full av kjærlighet til kunnskap.

Bevissthetens kreative spill – Et nytt syn på virkelighetens natur.

 

cover_lowAv Christian Paaske

 

Et skarpt blikk. Filmatisk å forene kvantefysikk og det fremste av vitenskap med urgammel visdom for å besvare spørsmålet hvem er jeg, og hva er bevissthet, har blitt gjort før i ulike varianter. Mange husker filmen ‘What the Bleep Do We Know’ fra 2004. Den gang tok det kinopublikum og store deler av selvutviklingsverdenen med storm. Det delte riktignok publikum i to, dem som hatet og elsket den. Nå har vi fått en film i samme fotspor. La oss håpe mottakelsen blir bedre og mindre kontroversiell. Det norskbaserte New Paradigm Films ved Terje og Ragnhild Toftenes har nylig lansert en to timers Tour de force, video over samme tema: Bevissthetens kreative spill – Et nytt syn på virkelighetens natur. Filmen hadde premiere i september 2016.

Slektskapet til ‘What the Bleep…’ består i intervju med noen av de samme personene som Deepak Chopra, Bruce Lipton, Amit Goswami og andre, men ut over det rettes nå fokus enda skarpere inn på bevissthet, med mindre undring, men med mer kunnskap og en enda klarere forståelse. Dette er imponerende!

Et nytt paradigme

Allerede innledningsvis blir vi bedt om å vrenge det etablerte verdensbildet fra utsiden og inn. Bevissthet er ikke en funksjon eller effekt av den materielle verden, men det er omvendt. Den materielle verden oppstår i bevissthet. Hjernen og nervesystemet produserer en strøm av elektroniske og kjemiske impulser, men hvordan dette blir til opplevelser er fortsatt for vitenskapen et ubesvart spørsmål. Hvordan noe som er materielt kan bli til noe immaterielt får logikken til å bryte sammen. Fenomenet parkeres inntil videre som «The hard mind-body problem.» For noen havner det inn under vitenskapens ultimate dogme: Vitenskapen kan forklare alt, det uforklarlige tar bare litt lenger tid. Vitenskapen har møtt uforklarlige fenomener før. Ofte har det resultert i å tenke utenfor boksen og bryte med vante forutsetninger. Slik oppstår en helt ny virkelighetsoppfatning eller paradigme. Vitenskapssamfunnet er konservativt av natur og framskritt skjer i følge vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn gjennom vitenskapelige revolusjoner. Andre har forslått at det skjer med en begravelse av gangen. For å forstå bevissthet kreves et paradigmeskifte. Et slikt skifte møter ofte motstand.

Flere perspektiver

Filmen tar videre for seg fenomener som ‘non-local entanglement’, hvor eksperimenter viser hvordan to elektroner på hver side av jordkloden reagerer samtidig på en impuls uten at det er noen som helst forbindelse mellom dem. Ikke-lokalitet betyr at ‘noe’ kan eksistere utenfor tid og rom, være allestedsnærværende og gjennomtrenge alt.

Spranget herfra går naturlig til biologen Rupert Sheldrake. Han forklarer ‘morphic fields’ og er hvordan naturen reproduserer informasjon fra et kollektivt hukommelsesfelt snarere enn fra gener. Cellene og hjernen er da som radiomottakere og laster ned allerede eksisterende programmer og informasjon slik en datamaskin er koblet på internett.

Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.

Med grunnlag i mange av de senere års vitenskapelige gjennombrudd og ny forståelse kobles det sammen med healing og en reise til John of God i Brazil, til meditasjon og hvordan tankefelt er forbundet telepatisk hvilket årevis med parapsykologisk forskning for lengst har demonstrert. Uri Geller som i sin til bøyde skjeer på direktesendt TV og fikk klokker til å stanse rundt om i de tusen hjem intervjues også.

Nær døden-opplevelser

Filmen er i to deler. Den første delen besvarer spørsmålet om hvem jeg er og bevissthet på en måte hvor det er ingen unnskyldning for ikke å vite hvem du er etter dette. Det kunne vært mange retninger å gå etter dette, men filmskaperne har valgt å følge hva som skjer etter at vi dør. Det gir ikke noen utvidet forståelse av bevissthet, men snarere en utvidet forståelse av livet og at det er en sjelelig kontinuitet mellom livene. Mye tyder på at livet er en læreprosess for hvert enkelt og for skapelsen i sin helhet av livsutfoldelse, kjærlighet, verdsettelse og kunnskap i et kosmisk kreativt spill.

Her får vi inngående møter med fenomenet Erik, den amerikanske ungdommen som begikk selvmord og etter sin død opprettholdt en aktiv kontakt gjennom et medium med moren og den øvrige familien. Vi møter den indisk fødte Anita Moorjani og hennes grensesprengende nær døden-opplevelse. Hun ble helbredet for kreft som følge av opplevelsen og er et av de best dokumenterte tilfellene på denne type mirakuløs helbredelse.

 

En bredt anlagt film

PMH Atwater og hjernekirurgen Eben Alexander og hans erfaringer med nær døden-opplevelser tilføyes også dette omfattende og imponerende persongalleriet som fyller denne filmen. Økonomisk støtte fra OSO Hotwater Miljøfond bør nevnes for å ha gjort en så bredt anlagt global intervjurunde mulig. Her er verdens fremste eksperter innenfor dette feltet samlet på ett brett, fra vannforskeren Masuru Emoto i Japan til astronauten Edgar Mitchell i USA og en god del andre for mange til å nevne alle.

Bruce Lipton gir et uforglemmelig svar på hvorfor en sjel trenger en fysisk kropp. Hvordan ellers vil du vite hva sjokolade smaker som? Filmen rundes av med hjerteåpnende refleksjoner om at livet er en gave og hvor enestående det er å leve. Hvor synd det er at mange tar livet for gitt og sjeldent reflekterer over hvem de er.

Tid og rom eksisterer samtidig med tidløshet og uendelighet. Det kan virke paradoksalt, mystisk og uforklarlig, men filmskaperne gjør et godt forsøk på å hanskes med dette enigmaet. Få beskriver det bedre enn den sveitsiske fysikeren Nassim Haramein i den kjente analogien med havet og bølgene. Opplevelsene er bølgene og bevisstheten er havet. Begge består av vann og det er ingen motsetning mellom dem. Subjekt og objekt eksisterer samtidig i en ikke-dualistisk verden.

 

Upresist og et savnet perspektiv

En svakhet i filmen er sekvensen om den relativt ukjente svenske esoterikeren og filosofen Henry I. Laurency. Hans modell av menneskets ulike kropper, fysisk, emosjonell, mental og kausal presenteres som en unik oppdagelse. Utenom å være upresis finnes denne kartleggingen i en rekke andre sammenhenger med større presisjon og er langt fra en enestående oppdagelse. I vedanta beskrives de for eksempel som ‘de fem slirene’, eller ‘the five sheaths’ som dekker bevisstheten, omtalt i Bhagavad Gita og andre steder. Det er heller neppe riktig at de resterende ‘kroppene’ er evige som det hevdes. De inngår også i en dødsprosess og gradvis forvandles før bevisstheten omdannes til atter nye former.

En side ved forståelsen av bevissthet som gjerne kunne vært behandlet mer inngående er det eksistensielle dilemmaet av å leve i en ikke-dualistisk verden som bevissthet, men å oppleve meg selv og verden som dualistisk og adskilt. Verden ser jo vitterlig ut som å bestå av adskilte objekter, og jeg befinner meg utenfor og opplever det. De fleste identifiserer seg følgelig med å være kroppen, personligheten, følelsene, tankene og den personen jeg tror jeg er, mens det egentlig er objekter i bevisstheten.

Dette er et fangenskap for oss. Det er livets illusjon eller hva vedisk kunnskap kaller maya, eller bevissthetens kreative spill. Det betyr det som får det umulige til å bli mulig. Det er hvordan bevisstheten kan erfare en projeksjon av seg selv gjennom tilsynelatende adskilte objekter. Det er et slags drømmespill hvor en ikke-dualistisk virkelighet likevel kan oppleves dualistisk. De fleste opplever livet som virkelig. Men det er som Platon, Shakespeare, Matrix filmene og andre har forslått, livet er som å være på kino. Uten å forstå at det er en film og at livet er en sinnstilstand kan det lett fortone seg som et mareritt. Vår oppgave er å bryte ut av dette, forstå oss selv og bli fri. Denne form for frigjøring er alle genuine åndelige veiers ultimate mål. En ting er å forstå bevissthet, men det neste er hvilke konsekvenser en slik forståelse har for våre liv.

Temaet berøres likevel kort i en vakker sekvens med henvisning til mystiske og meditative erfaringer av ikke-dualisme. Her opphører personlige grenser og det åpnes for en forståelse eller innblikk i livets uadskillelige enhet og gledesfylte natur. Ja, takk mer av dette.

En film for vår tid

Dette er en film som krever mye av seeren. Det er film som heldigvis kan ses mange ganger. Det er en formidabel læreprosess i de viktigste spørsmålene av dem alle, hvem er jeg og hva er bevissthet? Dette er en film for vår tid og et tegn på at selvutvikling og forståelsen av oss selv har passert barnestadiet og er klar for å bli voksen. New Paradigm Films lever opp til sitt navn og åpner døren til et nytt paradigme. Det er fra denne plattformen vi for fremtiden bør orientere oss og navigere gjennom livet, – dersom vi ønsker å være i kontakt med virkeligheten.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.