Å få bukt med den indre sabotøren

Vi drømmer om frihet, om den store kjærligheten, om suksess og den perfekte kroppen – men samtidig er det som om noe stopper oss. Hva er det som holder oss borte fra det vi ønsker oss aller mest?

Tekst: Ingrid Østang Foto: Nina E. Rangøy/ I. Østang ( Ill: Anagram Design)

Hvorfor er det så vanskelig å gi slipp – å gi slipp på det gamle, det som ikke funker, det som for lengst er utdatert? Hvorfor er det som om noe i oss tviholder, så knokene hvitner, på tankene fra i går og idéen om at vi ikke er bra nok som vi er?

I selvsabotørens grep

Se innover og møt din indre selvsabotør i egen høye person. Kanskje kjenner du han godt allerede? Selvsabotøren hindrer oss i å ta steget helt ut. Den får deg til å nøle og trekk deg tilbake, inn i hiet, inn i gjemselen, inn i glemselen – inn i det som merkelig nok føles trygt og godt der milevis unna det vi drømmer om.

– Den indre sabotøren er en betegnelse på et ubevisst mønster som hindrer oss i å oppnå mål. Den holder oss fast i gamle mønstre og hindrer vekst og utvikling, bekrefter psykosynteseterapeut Eirin Røgeberg.

Hun forklarer at den indre sabotøren på kort sikt beskytter oss mot ubehagelige følelser, men at den på lengre sikt hindrer oss i å leve ut vårt potensial og oppnå det vi ønsker. Den begrenser rett og slett livene våre.

Så hvordan i huleste skal vi komme oss ut av hiet, over bøygen? Hvordan skal vi få med hele oss på denne ”gi slipp”-prosessen, der det gamle får gli ned i jorda og det nye får vokse opp og fram? Bare spørsmålet i seg selv kan gi en følelse av frustrasjon, eller hva? Det må finnes en annen vei.

 

Kristin Flood

Nysgjerrighetens vei

Og det gjør det. Det vet forfatter Kristin Flood alt om. Men før hun fant ut av det, måtte hun bli bevisst den indre sabotøren i seg selv. Allerede i 20-årsalderen begynte Kristin å meditere. Da oppdaget hun at hun kunne observere tankeprosessen sin.

– Jeg ble svært overrasket da jeg forsto at en del av tankeprosessen min arbeidet mot meg. Hvorfor hadde jeg en stemme i meg som ikke var min beste venn? Nysgjerrigheten er et spennende verktøy, og jeg begynte å undersøke med nysgjerrighet hva denne stemmen var for noe, forteller Kristin.

Hun oppdaget at sabotørens stemme hadde mange forskjellige uttrykk, men at alle hadde ett og samme mål: Å fortelle at hun var mye mindre verdt enn alle andre, og at det var noe galt med henne.

– Noen ganger var de krympende budskapene lammende for hverdagen min, erindrer Kristin.

 

Slår ned på sårbarhet

Raskt merket Kristin at den indre sabotøren slo ekstra hardt til når hun befant seg i usikre og sårbare perioder av livet. Men ved å innta sin undrende holdning tok hun, sakte men sikkert, mer avstand fra sabotørens isnende budskap. Hun innså at mange av påstandene kun var trusler, bekymringer og fantasi, og ble mindre involvert i dem.

– Etter hvert som jeg ble mer oppmerksom på kritikeren, oppdaget jeg at den begynte å forkle seg som sammenligninger, evalueringer og kommentarer. Jeg oppdaget også at jeg var like kritisk overfor andre som overfor meg selv, forteller hun.

I dag er Kristin så oppmerksom på denne stemmen at hun vet at mye av det den sier ikke er sant. Hun har gang på gang sett at den blåser situasjoner helt ut av proporsjoner.

– Selv om stemmen blir overveldende og kidnapper meg, så vet jeg at det er en mekanisme som foregår i meg. Det er en mekanisme som jeg skritt for skritt lærer å håndtere. Det er ikke den virkelige meg.

Allikevel opplever hun at sabotøren fortsatt slår ekstra hardt til i situasjoner der hun er sårbar:

– Jeg blir like forundret over meg selv hver gang jeg blir sugd inn i sabotasjekraften. Forundret over at jeg virkelig kan tro at den snakker sant, når jeg vet at mitt hjerte og mitt vesen hviler et helt annet sted, sier hun.

 

Foreldet dataprogram

Ja, sugd inn i sabotørens identitet, er det lett å glemme både hvem og hva man egentlig er. De dypere, sjelelige aspektene i oss blir kastet på båten så lett som bare det. For tar sabotøren først over, kan han ikke tvinges bort. Det nytter faktisk ikke å sabotere sabotøren.

– Vi kan ikke kvitte oss med sabotøren, men vi kan forandre den slik at den får mindre innflytelse i livet vårt. Første trinn er å bli kjent med den slik at vi kan avsløre den, sier psykosynteseterapeuten Eirin.

Nettopp fordi Kristin Flood har gjort et nitidig arbeid med sin bevissthet, og fordi hun har vært i kontakt med nærvær og sitt eget hjerte, har hun fått en klar forståelse av at sabotøren rett og slett bare er som et gammelt dataprogram. Det ble lastet inn tidlig i livet, av mor og far, av kirken og samfunnet og gjennom erfaringer og nederlag. Et program som ofte bare fortsetter å gå på repetisjon – med mindre vi velger å ta tak i det.

– Når vi tror at det gamle software-systemet er oss, vokser det seg bare sterkere, sier hun.

Men når vi avslører det, ja, da blir det plass til mer tillit.

– Tilliten er noe som kommer når sabotøren etter hvert slipper taket, sier Kristin.

 

Trollets skatt

Til syvende og sist kan man jo undre seg om de to henger sammen på en merkelig måte – tilliten på den ene siden og mistilliten til oss selv på den andre siden. Er det noe som er bra med denne runddansen?

– Sabotøren har en merkverdig oppgave, som er forskjellig for hver enkelt av oss. Vi må finne ut av hva det er som ligger bak alle disse forferdelige kommentarene. Vil han bare fortelle meg at jeg er totalt inkompetent, eller er det noe annet som skjuler seg bakenfor, undrer Kristin.

I sin undring bruker hun metaforen med trollet og Espen Askeladd:

– Trollet greier å skremme Per og Pål, men når det møter Espen Askeladd, møter det nysgjerrighet, kreativitet og livsundring. Askeladden har pågangsmot og styrke til å stå i det som truer og til å gå bakenfor trollet. Trollet bor vanligvis i en grotte og gjemmer på skatter – og veldig ofte på en vakker prinsesse, sier Kristin.

Trollet eier altså en skatt, noe verdifullt, noe som vi ønsker. Gjelder dette også sabotøren, som på mange måter kan kalles et troll? Når vi har gjenkjent sabotørens slu metoder, kommet ut av dens grep for denne gang, så kan vi gå inn og lytte bakenfor. Kanskje kan vi komme nærmere skatten der inne – eller hva tror du?

Jeg lytter, og der inne, bakenfor alt fornemmer jeg en vennligsinnet latter. Den oppfordrer meg til å romme det ubehagelige. Den spør meg hva som finnes i landskapet rundt de tviholdende, hvitnende knokene. ”La dem få hvitne, la de gamle idéene få tviholde seg fast” hører jeg. For det finnes mer. Det er frodig og grønt rundt alt det gamle, og jeg får vite at sakte, men sikkert skal det gamle få blekne. Det skal få synke hen, helt av seg selv, som kompost som forvandles. Uten tvang eller kraft. For det handler om å se, om å romme og om å tillate. 

Hvilken skatt gjemmer ditt troll?

 

**

 

Har du en sterk indre sabotør? Mediter!

Forfatter og journalist Kristin Flood har i over 30 år sverget til meditasjon som en vei til mer nærvær i livet:

– Meditasjonsøvelser handler om å løfte seg selv tilbake i nuet, tilbake i pusten, tilbake i øvelsen. Etter hvert som de klamme og tunge tankene slipper taket i oss, blir det plass til mer rom og stillhet. Da kan livet slippe inn, sier hun.

Kristin anbefaler medfølelsesmeditasjon (også kalt ”loving kindness meditaion”) på det varmeste.

– Medfølelsesmeditasjon handler om å se seg selv og sin egen smerte med omsorg og kjærlighet. Når vi får barmhjertighet og erfarer ekte selvforståelse, kommer vi tilbake til den naturlige, store freden i oss selv.

Kristin har ofte benyttet seg av diktet ”Rest in natural great peace” av Nyoshul Khenpo Rinpoche når hun mediterer:

Rest in natural great peace.

This exhausted mind,

Beaten helpless by karma and neurotic thought.

Like the relentless fury of the pounding waves

In the infinite ocean of samsara.

Rest in natural great peace.

Kristin har gitt ut flere bøker, og mange av dem handler om nærvær og mindfulness. Den siste boken, ”Nærvær”, kom ut i 2015. ”Rom for stillhet” ble utgitt i nyrevidert utgave i 2016. Se kristinflood.com for mer informasjon.

 

 

 

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.