Anand Mehrotra: En spirituell rebell

«Det jeg underviser er som en invitasjon til virkelig å undersøke vår bevissthet, slik at vi kan få en dypere selverkjennelse. Bare da kan vi bli virkelig frie,» sier Anand Mehrotra.

Av Eirik Svenke Solum (Foto: Sattva Yoga Center)

– Hvem er vi? Hva er meningen med livet? Jeg er ikke så opptatt av å kommunisere en lære, det handler mer om en invitasjon og å peke mot noe, sier yogien og den spirituelle læreren Anand Mehrotra. Han er i Norge for å lede workshop og holde foredrag, slik han gjør i hele verden.

– Hver og én av oss har svarene. Jeg er ikke her for å gi svar. Det er ikke det den yogiske tradisjonen handler om. Den gir oss en metodologi. Gjennom din egen bevissthet, gjennom å trenge igjennom våre egne overbevisninger og det vi tar for gitt, kan vi bevege oss mot et punkt der vi erfarer en mer integrert sammenheng og mening. Av hvem vi er og hvorfor vi er her.

Dette er noe av det viktigste vi ofte glemmer i livene våre. Å stoppe opp og stille spørsmålene.

– Hva er egentlig den ultimate selvrealisering eller «opplysning»?

– Jeg tror ikke det egentlig er noe «ultimat». Når vi snakker i slike definitive termer, så befinner vi oss fortsatt i en lineær virkelighetsforståelse. Hvor det finnes et mål og en slutt på utviklingen. Og da vi søker må et endelig mål, så søker vi kun gjennom sinnet. Sinnet forstår virkeligheten basert på tid. Som Einstein sa: «Tiden er bare en vedvarende illusjon».

Da vi betrakter selvet bør vi være åpne for ikke å ha en lineær tilnærming. Det er en prosess, som ikke har et endelig mål. Vi lever i et uendelig univers, fra vårt menneskelige perspektiv.

I den yogiske lære finnes ingen endelig opplysning. Det er mer et vestlig produkt. Det finnes ikke. Buddha sa at «oppvåkningen er ikke slutten. Det er begynnelsen på det virkelige livet».

For meg er selvrealisering oppvåkningen til våre iboende intelligens. Vår naturlige intelligens. Mindre konflikt inne i oss, mindre fragmentering. Som mennesker er ofte psyken vår fragmentert.

Denne prosessen bringer oss mer og mer i kontakt med vårt egentlige selv.

Men jeg er veldig forsiktig med å sette ord på hva dette selvet egentlig er. Da er det lett å henge seg opp i begrepet.

Anand Mehrotra leder Sattva Yoga Center i Rishikesh i India, hvor han også er oppvokst.

Egen erkjennelse

– Jeg er opptatt av at mennesker må erkjenne disse aspektene selv. Det er slik det har vært for meg, forteller Anand, som vokste opp med spirituelle tradisjoner nært på seg fra han var barn. Han elsket å løpe i fjellene, stille vanskelige spørsmål til åndelige mestre – og hadde motstand mot å sitte stille på skolebenken.

– Jeg ble født i Rishikesh. Ved foten av Himalaya. Min lærer, min guru, var der alt fra fødselen av. Det var han som ga meg mitt navn. Hans navn var Ananda Suruk, og han kalte meg Anand.

Foreldrene mine var også spirituelt praktiserende. Både dem og min åndelige mester støttet meg da jeg stilte spørsmålstegn ved alt. Ingen av dem ga meg enkle standardsvar. De lot meg utforske så mye jeg ville og kunne.

Jeg begynte min meditasjonspraksis fra jeg var ganske liten og så at det var mye mer ved livet enn jeg kunne lese i bøkene.

Som et frø

Tidlige erfarte Anand et bevissthetsskifte, som er et utgangspunkt for hans undervisning i dag.

– Da jeg var 21 hadde jeg min store satori-erfaring. Jeg hadde hatt andre slike opplevelser tidligere, da jeg var 15-16, men i en annen grad. Da jeg var 21 var jeg på et mer stabilt nivå utviklingsmessig, og mer forberedt på det.

Jeg bodde i ashramen i Sivananda i Rishikesh på den tiden. Det var et kraftfullt øyeblikk av kjærlighet og nåde.

– Det var altså ett spesifikt øyeblikk dette skjedde?

– Ja, det var det. Men for å forklare; det var nok noe som lå latent, som et frø, som ble utløst. Frøet hadde fått vann og næring, så kom øyeblikket da frøet spirer. Et magisk øyeblikk.

Det kan virke spontant, men det er ikke egentlig dét. Spontaniteten har et grunnlag og er ikke tilfeldig. Det var mye praksis, undervisning og forberedelser som gikk forut. Men plutselig inntraff tidspunktet for et skifte.

Man kan ikke kontrollere det, eller planlegge det. Man kan bare overgi seg til det, da det skjer. Det er det vakre.

Anand forteller at han i flere dager ikke kunne snakke, han bare gråt.

– Alt jeg så omkring meg var ekstremt vakkert. Jeg kjente en altomfattende kjærlighet i møte med hvert menneske jeg så.

Rett etter dette gikk jeg opp i fjellene og bodde i en hule en periode. Helt alene. Før jeg kjente det var tid for å dele erfaringene med andre og undervise. Så fra jeg var 22 år har jeg undervist overalt.

Yoga og meditasjon er sentrale deler av Anand Mehrotras undervisning. «The effortless effort,» som han kaller det.

Stabiliseringen

– Den altomfattende kjærligheten og bevissthetstilstanden du beskriver fra denne perioden, var den noe forbigående, slik at du i ettertid må arbeide for å bringe den fram igjen? Eller har alt blitt værende hos deg? 

– Jeg vil si at den har blitt mer stabilisert. Ellers hadde jeg ikke kunnet komme meg på et fly eller ha noen praktiske forpliktelser.
Anand ler godt.

– Etter skiftet gikk erfaringen over i neste fase, som handlet om integrering. Nervesystemet normaliserer denne nye bevissthetstilstanden. Som igjen bare er et annet nivå, et annet aspekt. Dette er heller ikke noe «ultimat» eller et sluttpunkt for bevissthetsutvidelse.

Integreringen handler også om å kunne skape og å være relevant i denne tidsbundne virkeligheten vi lever i. Det vil alltid være elementer av friksjon, med livet og oss selv. Det er som en kjærlighetsrelasjon; mellom det perfekte og det uperfekte. Mellom det uendelige og det endelige. Universet skapes også gjennom friksjon.

Det er noe av det vakreste med livet!

Uanstrengt

På søken etter selvrealisering eller «opplysning» kan mange lengte etter slike øyeblikk av bevissthetsskifter. Men Anand mener dette ofte er en blindvei. Bevissthetsutvidelsen eksisterer alltid, i den evignye erfaringen.

– Det vakreste med vår egen erkjennelse er at den er evig ny. Søkenen etter det «ultimate» – en annet sted ­enn vi er nå – tar slutt etter hvert. Man leter ikke etter det lenger. For hvis man søker det ultimate, betyr det at man lider her og nå. At man opplever å ikke være på riktig sted.

– For mange er kanskje dette paradokset i arbeidet med personlig eller spirituell utvikling; så lenge man strever for å komme til målet, vil man aldri komme til målet. Siden man er i en streven?

– Ja, akkurat. Det handler om å gjøre det til en «effortless effort». Man må fortsette å ta den rette beslutningen, til det ikke er noen beslutning igjen å ta. Man må trene på å ta de rette beslutningene, til man når en tilstand der det ikke er noen beslutning. Det er en uanstrengt flyt av intelligens som skjer.

Ofte kaller man det disiplin. Men disiplinen må ta slutt, siden den representerer er en «voldelig» aktivitet i sinnet. Men man kan trenge disiplin for å gjøre noe du ikke har lyst til å gjøre. Som barn trenger man ikke disiplin for å bråke. Da trengte vi disiplin for å gå på skolen. Iallfall jeg.

Så i begynnelsen av vår reise kan vi trenge litt disiplin, siden sinnet og nervesystemet er under stress. Fysiologien vår gjør at vi trenger displin.

Men så må psykologien nå et punkt der disiplinen avtar. Og kjærligheten tar over.

Man beveger seg fra disiplin til overgivelse. Da faller man bare over i kjærligheten. I begynnelsen er disiplin og innsats nødvendig. Anstrengelsen er kun nødvendig for å nå et nivå av uanstrengthet.

Smerten og kjærligheten

– Tror du at vi må erfare lidelse, friksjon eller krise, for virkelig å ta fatt på veien mot en annen tilstand, mot kjærligheten?

– Nei, egentlig ikke. Hver dag da vi våkner har vi alltid et valg. Men da du først tar fatt på veien mot kjærligheten, vil du alltid møte smerten. Siden smerten er en iboende del av det å være menneske.

Du må møte din indre tristhet og frykt. Og du må se den i all sin nakenhet, uten masker, ytre distraksjoner eller ved å flykte.

Stillheten

– Dette er også mye av grunnen til at det i mange tradisjoner er mye vekt på stillhet. Fordi man møter seg selv fullt og helt i stillheten. Da du møter deg selv, vil du også møte smerten. Og frykten. Derfor trenger vi ikke egentlig ikke å vente på lidelsen.

Da vi ser innover ser vi at mye av det vi har tillagt mening, som vi har holdt fast ved, er meningsløst. Da ligger det en tristhet der.

Så vi trenger ikke oppsøke smerten. I selve bevegelsen i retning av oss selv, så møter vi smerten, frykten og tristheten vår, uansett

Noen kan oppleve sterke kriser som har skapt et skifte i retning av noe spirituelt. Men det er slettes ikke alltid slik. Andre som gjennomlever dype kriser kan gå i retning av avhengighet eller aggresjon. Uten at dét uten videre skaper et bevissthetsskifte.

 

Universets enhetlige uendelighet

– Jeg oppfatter deg som om dette er en prosess i retning av å erkjenne det som allerede ER. Hva er redskapene du som lærer benytter på denne veien mot erkjennelse?

– Som du sier er alt allerede her. Alt som noen gang vil eksistere, er allerede her. Tid er kun et punkt i rommet. Bevissthetens uendelighet eksisterer i oss allerede.

Samtidig er fysiologien vår skapt på reduksjonistiske prinsipper, for at vi skal kunne ha en erfaring av å være menneske. Slik at vi kan oppleve mangfoldighet, som igjen kan gi oss mye glede. Som at vi drikker kaffe mens vi sitter her. For at det skal kunne eksistere kaffe, må det eksistere tid og rom. Som også må være tilstede for å ha denne samtalen, og for leserne og lese dette. Derfor må det eksistere mange sider og deler av virkeligheten.

Universets enhetlige uendelighet fragmenteres i møte med vårt nervesystem. Derfor oppfattes virkeligheten også av oss som fragmentert. Da vi beveger oss i retning av øyeblikkets uendelighet vil nervesystemet ofte reagere.

Da flammen i oss tennes, som bringer oss nærmere en dypere tilstedeværelse, vil det ofte være hensiktsmessig med meditasjon eller utvalgte kriyas – pusteteknikker – og asanas – bevegelse.

Hele vår organisme må være med på veien. Ofte har vi intensjonen, men kropp-sinn-organismen støtter den ikke.

Om man har støtte fra naturen, fra kroppen og fra sinnet blir erfaringen mer organisk. Redskapene kan gjøre at pusten vår, nervesystemet og fysiologien støtter intensjonen vår.

Slik at det ikke blir som at du har én intensjon og kroppen har en annen.

Som å slutte å røyke – Mark Twain sa: «Det er veldig enkelig å slutte å røyke, jeg har gjort det mange ganger!»

Anand Mehrotra

Hva er yoga?

– Stadig flere gjør yoga og interessen for det dypere potensialet i yoga-tradisjonene øker. Men fortsatt forbindes yoga oftest med de fysiske øvelsene (asanas), med egne timer på treningssentre. Hva er egentlig yoga, slik du ser det?

– Som jeg har vært inne på har vi en reduksjonistisk tilbøyelighet iboende i oss. Slik vi også har sett i medisinen. I medisinen blir man mer og mer spesialisert, og kunnskapen mer fragmentert. Slik har det også vært med yoga. Vi har redusert yoga til det som er de mest tilgjengelige delene. Som er minst utfordrende og truende. Asanas er kanskje de minst utfordrende delene av yoga, siden det ikke får deg til å reflektere eller stille spørsmål. Du kan bare forbli den samme. Men kanskje med en slankere eller smidigere kropp.

Asanas likevel en viktig den del av yoga. Men dypest sett er det ikke noe som ikke er yoga. Yoga er livet. Yoga er å leve. Det er hvordan å undersøke vårt indre. En måte å erfare mening.

Alt i livet er yoga. Måten vi lever på, kommuniserer på og relaterer til hverandre. Hvordan vi betrakter er tre. Hvordan å vise medfølelse for hverandre. Hvordan å være stille. Hvordan å være meditativ.

En mer naturlig intelligent måte å leve på. I harmoni med naturen, i harmoni med vårt dypere selv.

Anand beskriver den internasjonale utbredelsen av yoga som et tegn på at yogabevegelsen nå begynner å bli integrert i majoritetskulturen.

– Når en bevegelse når denne fasen i utviklingen er det bra å riste litt opp igjen. Slik at mennesker kan se litt tilbake på grunnverdiene bevegelsen. Asanas åpner et vindu for mange, og det er bra. Gjennom asanas kan man oppdage at det også er mye mer. Noe endres i dem, og de ser at asanas bare var en begrenset del. Og de får en utvidet forståelse av hva det handler om.

Alt har sin verdi. På ulike nivåer. Det er en del av bevissthets-utvidelsen.

Ulikheter i verden

– Ser du ulikheter omkring i verden i hva mennesker søker, og hva vi trenger? Fra USA til India og her i Norge?

– Slik det er i dag lever vi i en overflate-kultur. Siden vi lever i en verden som har endret seg mye bare fra 70-tallet. Alle har mobiltelefoner, internett og er på Facebook. Også i India. Tenåringene i New Dehli er likt kledd som tenåringene her eller i USA. Det er de samme merkevarene over alt.

På et sosiopolitisk nivå er det selvfølgelig store skiller. Og det er ulike justeringer som trengs i ulike kulturer. Men verdimessig og menneskelig søker vi alle det samme.

Grunnverdiene er felles, men de tillærte verdiene er ulike. Vi har forskjellige måter å tenke på og betrakte livet på. Men vi ønsker det samme. Derfor er de yogiske innsiktene relevante i hele verden. De når inn til mennesker fra alle kulturer og bakgrunner.

Vi bærer på felles spørsmål: Hva er meningen med livet? Hvordan kan jeg bli mer bevisst og tilstede. Hvordan kan jeg bli den beste «meg»? Hvordan kan jeg bidra og ha en positiv innvirkning på omgivelsene mine?

Jeg blir dypt beveget av at det er så mange som nettopp lengter etter å gjøre det gode og bidra for sine medmennesker. Og jeg ser at det er en stadig sterkere bevegelse i retning av økt bevissthet. For hele menneskeheten. Enten det et veksten i antall yoga-festivaler, mindfulness-bevegelsen eller interessen for bevisst kosthold.

Det er helt klart en global bevegelse. Den samtalen vi har nå skjer overalt. Det er et skifte i bevissthet. Men samtidig er det også kriser og økt motsetning, ekstremisme og oppbrudd.

Som enkeltmennesker må vi være del av løsningen og bli bevisst at vi er del av et sammenvevet hele. Du er viktig. Det er ikke lederne som vil skape det virkelige endringene, de må komme fra hver og én av oss.

Svarene finnes i deg selv.

 

**

 

Om Anand Mehrotra og Sattva Yoga

Anand Mehrotra er en spirituelle lærer og yoga, født og oppvokst i Rishikesh i India. Her fikk han alt som barn opplæring av spirituelle lærere. Han studerte i ashramer og søkte åndelig innsikt i skriftene og hos mestre. Da han var 21 år erfarte han et kraftfullt bevissthetsskifte.

I sin undervisning i dag kombinerer Anand redskaper fra tidlige visdomstradisjoner, fra yoga og meditative øvelser, som støtte for framveksten av en utvidet bevissthet.

Anand er grunnlegger av Sattva Yoga Center, et holistisk retreat- og kurssenter, innen yoga, meditasjon og spirituell fordypning, i Rishikesh. Hit kommer mennesker fra hele verden for retreats, yoga-utdanninger, «teacher training» og konsultasjoner.

I dag reiser Anand Mehrotra over hele verden og gir foredrag, kurs og retreats.
Anand er også med i filmen The Highest Pass, som er basert på hans undervisning.

http://mysattva.com

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.