Christopher Hansard: Tibetansk tankekunst

Han ble opplært i den tibetanske bön-tradisjonen fra barndommen. I dag veileder han politikere, kjendiser og helt vanlige mennesker, som ønsker hjelp og støtte når livet har blitt for vanskelig. Enten det er i Oslo, New York eller i verdens krigssoner. Det handler om å lære tanken å kjenne, sier Christopher Hansard.

Av Eirik Svenke Solum
(Intervjuet er hentet fra Visjon 2-2017 – bli abonnent!)

Han har veiledet mennesker som Leonardo DiCaprio, Gwyneth Paltrow, Mick Jagger, Kofi Annan, Mikhail Gorbatsjov, men aller mest helt vanlige folk. I mai kommer han til Oslo for å lede workshop hvor tittelen er «Den tibetanske kunsten i tenke positivt».

Christopher Hansard er av engelsk familie, men er født og oppvokst på New Zealand, siden bestefarens arbeid i det militære tok familien dit.

Ved siden av skolegangen i oppveksten på New Zealand gikk han i lære hos en tibetansk lama i 23 år. Som fireåring ble han kontaktet av læreren.

– Den tibetanske bön-trandisjonen jeg ble opplært i, er annerledes enn den buddhistiske, og er opprinnelig svært gammel. Det kan minne om vikingene og tiden fra 900 til 1300-tallet, forteller Christopher Hansard.

Det som skjedde da han var fire år, var at han skal ha blitt oppsøkt av sin tibetanske læremester på stranden utenfor Wellington, der han badet sammen med mine foreldre. Læreren fortalte at man hadde visst om fødselen i mange tiår, og at han egnet seg for opplæring.

– Bön-tradisjonen stammer fra egentlig fra Olkhon-sjøen i Baikal i Øst-Siberia. Dette er en liten øy, som sies å være det som er igjen av et fjell, hvor bön-folket levde.

Man lærer for eksempel ikke noe om reinkarnasjon i klassisk forstand, men mer om å ta ansvar for seg selv, sine handlinger i verden – og for tankene sine. Vi skaper vår egen skjebne og må ta ansvar i nærmiljøet. Dette skaper også det spirituelle grunnlaget du bygger livet ditt på.

Tradisjonen Christophers lærer var del av, var en miks av mange ulike tradisjoner, en smeltedigel, forteller han. Læreren forlot Tibet, sammen med en del andre lærere, som følge av konflikten med Kina.

– 115 000 mennesker reiste til India. Og min lærer var en av dem som var lært opp til å søke og lære opp mennesker som skal ha egenskaper som gjør at man blir istand til å inneha innsikt på spesielle måter. For meg handlet det om tradisjonell medisin og læren som inngår i dette. Det betyr ikke at jeg er veldig spesiell på noen måte – jeg er et helt vanlig menneske. Men læreren min mente altså at jeg hadde noen egenskaper som var velegnet for å få innsikt i denne tradisjonen. Og å undervise videre i det.

Opplæringen jeg fikk handlet både om å tilegne meg og huske konkret kunnskap, men også å skape balanse, psykologisk, fysisk og emosjonelt. Slik at man faktisk kan realisere dette i seg selv, og å bringe dette ut i verden.

I dag er Christopher dermed lege innen tibetansk medisin og psykologisk veileder. Gjennom mange tiårs arbeid har dessuten tilegnet seg bred kompetanse fra mange vestlige retninger innen psykologi og personlig arbeid.

Balansen

– Å balansere spirituelle innsikter med et liv i samfunnet kan være en utfordring for mange?

– Absolutt. Jeg kjenner mange som synes det er vanskelig å navigere i den fysiske verden, på en god måte. Det finnes nok av «spirituelle» mennesker og lærere, som i praksis ikke er så hyggelige mennesker selv. Andre kan være konstant selvmedlidende. Mens en del selvfølgelig mestrer balansen mellom det indre og det ytre, og gjør veldig godt arbeid.

Balansen var en viktig del av min opplæring, gjennom mange år.

Opplysning?

Mange som søker en spirituell veileder har et forhold til begrepet «oppvåkning» eller «opplysning». Christopher mener begrepet skaper mer forvirring enn innsikt.

– På en måte vil jeg si at «opplysning» ikke eksisterer. Må man bruke et slikt begrep, så handler det om hvor menneskelige jeg kan være i verden. I en verden som virker gal, hard, uvennlig og problematisk. Hvordan kan vi virkelig bevare vår menneskelighet her? Og hvordan finner vi fram dit?

Det samme er det med meditasjon. Meditasjon er ikke noe du gjør, det er noe du er. Det handler om en bevissthetstilstand som er meditasjon. En even til å tilpasse seg og romme så mye genuin menneskelighet at vi kan være der for andre mennesker når de trenger det. Og være der for oss selv, slik at vi kjenner vår begrensning – og holder balansen.

Opplysning handler om å erkjenne hva det vil si å være menneske. Det handler ikke om å oppnå noen spesielle evner, se inn i framtiden eller å heale mennesker. Det handler om det som er akkurat nå! Dessuten handler det om å mestre tanken, og vite hvordan tankemønstre skaper atferd, som både kan være bra og destruktivt. Vet man ikke hvordan å tenke, så vet man ikke hvordan å leve.

Måten vi har blitt fortalt om «opplysning» på, er gjerne ikke til så mye nytte for folk, slik jeg ser det. Det betraktes gjerne som en form for høyere nivå av utvikling, som bare kan oppnås hvis du er svært spirituell. Slik er det ikke, og det er en misforståelse.

– Når jeg holder workshops og gir veiledning, uansett hvor det er i verden, er det de samme temaene som går igjen. Alt det som hindrer oss i vår livsutfoldelse; hvordan å leve med sykdom, gjennom livskriser, skilsmisse, sykdom eller død i nær familie. Den menneskelige livserfaringen.

Uansett hva som skjer i livet ditt er spørsmålet hvor er du i relasjon til den erfaringen?  Hva er relasjonen din til erfaringen du har hatt?

 

Dypere innsikt i eget liv

– WHO forteller at det ikke er pandemier som er det største trusselen for folkehelsen. I 2020 vil 85 prosent av klodens befolkning potensielt være rammet av en form for psykisk lidelse eller plage.

Svært mange mennesker er ulykkelige og sliter med stress og angst. De vil gjerne ha det bedre, bli friske og leter etter teknikker de kan bruke for å løse problemer og få en dypere innsikt i sitt eget liv.

– Så hva er det som skjer?

– Angst skapes i samfunnet av en kombinasjon av uansvarlig politikk, media, sosial uro, økonomisk utvikling på feil spor, noe som skaper økende press og ulikhet. Dessuten har vi det generelle presset vi legger på oss selv. Det blir for mye å bære.

Selv «spiritualitet» er del av dette helhetsbildet. Vi har alle et ansvar for å finne måter å kommunisere på, slik at mennesker blir istand til å ta ansvaret tilbake, og ta vare på seg selv. Å lære hvordan å utvikle og styrke egne indre ressurser. Bare slik kan folk ta ansvar i eget nærmiljø også.

– Hva kan du, som veileder, gjøre i møte med depresjon og angst?

– Det kommer mange til meg som ønsker hjelp med depresjon og angst. Også fra Norge. Generelt kan jeg si at det jeg fokuserer på, er direkte metoder for aksept. Bevisstgjøring omkring tankeprosesser og å bli oppmerksom på at det meste man tenker ikke er sant eller virkelig. I alle tilfeller må vi arbeide konkret i forhold til den spesifikke situasjonen og personen det gjelder. Selv om det også er mye som går igjen.

 

Spiritualitet til salgs

– Du nevner det at ideer omkring spiritualitet kan bidra til forvirring. Hva tenker du er den største misforståelsen omkring «spiritualitet»?

– Mennesker har gjort spiritualitet til et konsum-produkt. Det kan skape fremmedgjøring og en opplevelse av mangel hos folk. Spiritualitet er ikke noe du gjør, det er ikke noe du kan hente inn på et helgekurs. Det er noe som ligger forankret i oss, emosjonelt, personlig, psykologisk. I vår menneskelighet. Spiritualitet handler om en menneskehet i balanse. Det er ikke noe du kan kjøpe.

Å tenke positivt

Christopher Hansard leder en workshop i Norge i mai med tittelen «Å tenke positivt». Her handler det nettopp om å bevisstgjøre hvordan vi forholder oss til våre omgivelser – og vår egen tanke.

– Fokus vil være på å lære hvordan sinnet fungerer i prosessen det er å forholde seg til realiteter i eget liv, noe som kan gi mye ny livskraft. Noe så enkelt som å se en situasjon i nytt perspektiv, kan gi de nødvendige redskapene til å komme forbi utfordringer og tilsynelatende uoverstigelige hindringer i livet.

Vi bruker teknikker fra bön-tradisjonen, som gir anledning til å ta steget ut fra konflikter, som utspiller seg i oss selv. Til å håndtere smerte, frykt, lidelse eller bekymring. Og redusere det til innsikt og ferdigheter – slik at livet kan finne nye veier.

Selv om vi henter teknikker og innsikter som skriver seg fra langt tilbake i tid – og andre deler av verden – og er det svært nyttig for oss her i Vesten, i vår tid. Slik at vi kan leve balanserte og gode liv og dermed bidra mer positivt i våre omgivelser.

Mitt arbeide handler altså ikke om å lære folk å bli «spirituelle» eller «opplyste», men om å bli gode mennesker.

Bön-tradisjonen er dessuten ganske ulik buddhismen som senere kom til Tibet. Før 1400-tallet hadde de ikke forestillinger om reinkarnasjon, eller var opptatt av hva som skulle skje etter døden. Deres lære handlet om her-og-nå.

 

Konfliktsoner

Hansard forteller at han har brukt innsiktene og metodene han fikk gjennom bön-tradisjonen, ikke bare i workshops som den i Oslo, men også i krigssoner i Midt-Østen og Øst-Timor, blant annet.

– Jeg har blitt invitert til å arbeide med mennesker som har gjennomlevd traumatiske hendelser. Vi har arbeidet med disse metodene i kjellere, der bomber har falt over oss på utsiden. Da i samarbeid med psykiatere og psykologer.

Utfordringen har flere ganger vært at de vanlige metodene fra psykologien i mindre grad fungerer i ekstreme situasjoner. Når mennesker opplever å være i konstant fare, kan sinnet skape barrierer, slik at metoder som er effektive og gode i mer normale situasjoner ikke når inn.

Derfor har det blitt åpnet for nye teknikker, som også har vist seg nyttige. I mitt tilfelle fra bön-tradisjonen.

Hansard forteller om kulturelle utfordringer i slikt arbeid.

– Språket gjør at vi var avhengige av virkelig gode oversettere. Dessuten må vi finne en situasjon som virker trygg og naturlig for dem vi arbeider med. Hvis det å sitte rundt bålet oppleves riktig, så gjør vi arbeidet rundt et bål.

Man må alltid ta utgangspunkt i den livserfaringen og situasjonen som finnes hos de menneskene man arbeider med. Det høres grunnleggende ut, men alle situasjoner er unike og komplekse.

 

Om Norge

– Hvordan opplever du Norge sammenliknet med andre deler av verden der du har undervist?

– Vel, vi har mye felles som mennesker over hele verden. Men også noe som skiller oss. Jeg mener å se at Norge har en slags fattigdoms-mentalitet, til tross for all sin rikdom. Jeg opplever en viss frykt under overflaten. Jeg tenker at nordmenn må slutte å unnskylde seg for alt mulig, sier Christopher og smiler. – Siden man kan være både hard og myk, både godt utdannet og direkte. Man kan være både medfølende og bestemt.

Norge er helt klar for en ny åndelig oppvåkning og å gå tilbake til sine spirituelle røtter.

Når den nåværende statsministeren blir avbildet spillende Pokemon i stortingssalen, er det på tide med en ny oppvåkning. Det forrige skjedde i 1890-årene, og det begynner å bli på tide med en oppdatering, sier Christopher Hansard.

**

For info om Christopher Hansards workshop i Oslo 26.-28. mai, kontakt Nina Bentsen: n-bentse@nullonline.no // Tlf 47 477 02 789

**

 

Om Bön

Bön var den opprinnelige religionen i Tibet, før buddhismen ble innført i det 8. århundre, og religionen har overlevet fram til våre dager i forskjellige former.

Ordet Bøn betyr «sannheten», «virkeligheten» eller «sann lære» for tilhengere av Bøn.

Med spredningen av buddhismen i Tibet oppstod en gjensidig påvirkning mellom bön og buddhismen. Elementer fra bön-sjamanisme ble innført i den tibetanske formen for buddhisme, mens buddhismens sterke filosofiske preg ble overtatt av bön. Bøn-læren ble etterhvert så endret at det i dag bare finnes forskjeller i terminologi og ikonografi, mens den filosofiske bakgrunnen i bön og tibetansk buddhisme er nesten lik. På denne måten overlevde bön-religionen i flere århundrer med buddhistisk dominans. Buddhismen var i mange århundrer statsreligionen i Tibet. Den nåværende tibetanske regjeringen i eksil anerkjente i 1977 bøn som den femte store åndelige tradisjonen i Tibet.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.