Deepak Chopra: Spiritualitet viktigere enn noen gang

I vår tid er spiritualitet viktigere enn noen gang, mener Deepak Chopra. Her forklarer han hvorfor.

I urolige tider, når verden oppleves som i brann, tenker mennesker på Gud og religionen de vokste opp med – en kilde til håp og trøst er viktig i krisetider. Likevel tenker jeg ikke på spiritualitet på samme måte. For mange mennesker blir spiritualiteten, i betydningen å gå i kirken og be til Gud, som vinterfrakk som ryddes vekk om våren, når krisen er over.

I sin natur er kriser noe som kommer og går, men den dypere lengselen mot det spirituelle vedvarer. Dette behovet har dypere røtter enn trøst og håp. Det er en lengsel etter visdom. Visdom er et ord som åpner for enkle angrep og automatisk avvisning. Det er til og med fremmed innen former for spiritualitet som handler om egenverd og kjærlighet. Visdom er mindre personlig og mystisk. Det går til hjertet av hvorfor vi eksisterer og hva som er meningen med det hele. Visdom gir deg en visjon for mulighetene som finnes i bevisstheten, og bygger bro mellom alle tidsaldre. Det går til hjertet av virkeligheten.

Den grunnleggende søken etter virkeligheten er det som forbinder det løse fellesskapet av mennesker som ønsker å nå bakenfor organisert religion med sine skyggesider. Helt siden Aldous Huxley skapte uttrykket ”perennial philosophy” (evighetsfilosofi), har mennesker i Vesten erkjent at sekterisme er for begrensende og at religionene er for ortodokse til å inneha en omfattende visdom, som kan omfatte alle kulturer. Det spirituelle feltet som utfolder seg omkring oss, er som en moderne versjon av evighetsfilosofien, slik teosofien var en annen versjon ved forrige århundreskifte. Med ett ord så handlet evighetsfilosofien om transcendens. Det er tanken om at høyere bevissthet eksisterer.

For mange spirituelle mennesker er det liten tvil om at organisert religion tjener reaksjonære sosiale krefter og en dogmatisk forståelse av Gud. Dette har skapt et spirituelt vakuum i samfunnet. Og selv om mange latterliggjør karneval-aspektet ved New Age, så er det uheldig å ignorere den spirituelle lengselen som finnes i alle kulturer. Vår tids spirituelle bevegelse fyller kanskje ikke dette vakuumet fullt ut, men det har mye godt ved seg:

– Mennesker føler seg fri til å uttrykke seg uten dogmene ved organisert tro.
- De føler seg åpne for erfaringer som tidligere generasjoner fornektet eller fordømte, og som mange materialister fullstendig avviser.
- De er klar over at spiritualitet er en vid elv som leder langt tilbake i tid.
- De føler seg inkludert i en storstilt menneskelig søken.
- De tror at bevissthetens evolusjon er virkelig og verd å følge.
- De tror at de kan finne en viktig livsvisjon og begynne å leve deretter.

Disse verdiene er tidløse og abstrakte inntil de blir en personlig erfaring. Og vår tids spiritualitet omfatter et stort antall mennesker som har hatt en opplevelse av transcendens gjennom meditasjon og ulike former for overskridende opplevelser. Øyeblikk hvor sløret av det personlige selvet trekkes bort, og virkeligheten sees uten påvirkning fra egoet, minner og mønstre. Søkerne kan være svært ulike: jungianerne og andre terapeuter som vokste opp på 50-tallet, fritenkerne og flower-power-barna fra 60-tallet – og til og med teosofene og de som følgere av lærere som J. Krishnamurti og ulike guruer. For ikke å nevne lesere av Huxley, Gerald Heard og andre som brakte vedanta til California før andre verdenskrig. Det er et stort felt og slettes ikke noe nytt.

Resultatet av denne mangfoldige bevegelsen er vanskelig å definere. Det kan se ut som om det ikke er mange veier inn til konvensjonell politisk eller akademisk tenkning, men som en grasrot-bevegelse er spiritualiteten kraftfull: Den står for den sterke idealismen hos millioner av mennesker, som enten flørter med evighetsfilosofien eller dykker dypere inn.

Jeg ser ikke et alternativ, for å være ærlig, med mindre noen skaper en grunnleggende gjenreisning av den organiserte religionen, noe som virker svært lite sannsynlig. Den liberale fløyen av alle større kristne retninger blir mindre synlige enn aggressive fundamentalisme. Og det å innta en østlig religion leder til sentrale kompromisser.

Så uansett hvordan den spirituelle arena vil utvikle seg de neste tretti årene, så kan dette være den mest levende bevegelsen vi har. Og den fortjener å bli vurdert på sine egne premisser, uten merkelapper og med kjærlighet for visdom og menneskets muligheter.

Deepak Chopra er forfatter av mer enn 80 bøker, med 22 New York Times bestselgere. Han er grunnlegger av The Chopra Foundation og medgrunnlegger av The Chopra Center of Wellbeing. Hans nyeste bok er ”Kampen om Gud”.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.