Eva Fjeldstad: «Bli frisk med gode bakterier!»

– Ta vare på de gode tarmbakteriene! sier Eva Fjeldstad. Moderne kosthold tar knekken på bakteriene og gir oss dårlig tarmhelse, mener hun. Men sin nye bok gir hun tips og råd om maten som gjør oss friske!


Av Eirik Svenke Solum

Artikkelen er hentet fra Visjon 1-2018.
Bli abonnent nå og få med Eckhart Tolles «Det er nå du lever»!

*

Allergier, melkeintoleranse, glutenallergi og andre former for matintoleranser har eksplodert de siste årene. Mange mener dette har å gjøre med giftstoffer i mat, sprøytemidler og konserveringsmidler – og at vi dreper den naturlige tarmfloraen. Det er dette Eva Fjeldstad er opptatt av. Hun har nylig gitt ut boken Takk for maten! Boka som tarmen din har ventet på. Her deler hun tips og innsikt i hvordan vi kan spise på en måte som gir god tarmhelse. Med oppskrifter og god veiledning.

– Jeg vil ganske enkelt formidle hva vi må gjøre for å få god tarmhelse, ved å spise riktig mat. Slik at vi kan gi tarmbakteriene den næringen de trenger gjennom maten, heller enn å spise kosttilskudd og kunstig probiotika, begynner Eva. – Vi får nemlig i oss veldig lite levende bakterier. Vi vasker for mye og dreper bakterier over alt. Det er ikke bra å bli kvitt alle bakterier, sier hun.

– Vi begynner å utvikle mikrobiomet i tarmen alt da vi er spedbarn. Morsmelken som er det første vi får i oss, inneholder fiber barnet ikke kan fordøye, men som fordøyes av tarmbakteriene. De danner fettsyrer og

vitaminer barnet trenger for å utvikle seg. Utviklingen av tarmbakteriene, mikrobiomet, varer til vi er tre år. Da har vi fått det mikrobiomet som følger oss resten av livet. Andre bakterier enn disse vil forlate kroppen igjen etter ca. to uker.

Vi arver mors bakterieflora gjennom bakterier fra fødselskanalen, så det er ekstra utfordrende om mor har dårlig bakterieflora. I en familie som spiser en del dårlig mat, og man blir overbeskyttet for bakterier som barn, så vil man vokse opp med langt dårligere utgangspunkt for en god helse.

Man kan aldri få et mikrobiom som er bedre enn det man hadde da man var tre år, i følge forskning. Likevel kan man spise mat med levende bakterier som kroppen vil ha, og man kan spise mat som nærer de gode bakteriene og rydder opp blant mikrobene – og ikke spise mat som dreper dem. Da kan man få et mikrobiom som er rikt på bakteriestammer så lenge man opprettholder det kostholdet.

– Så hva skal man da spise?

– Mat med levende bakterier, som i melkesyregjærede grønnsaker, vann-kefir og kombucha (fermentering) er veldig bra. Kefir og vellagrede oster, helst upasteuriserte, er også bra. Hvis det er kjøtt; spekepølse, som er modnet med naturlige kulturer, og oliven som ikke er varmebehandlet.

Slik mat gir mange levende bakterier til tarmen. Forskerne måler nå antall bakterie-gener. De har nå funnet ut at de som er friske, har flere bakteriegener enn de som er syke. Spiser du bare «død» mat, har du få bakterie-gener.

Friske?

– Hvor god helse har vi nordmenn egentlig?

– Vi er iallfall sykere enn vi var for noen tiår siden. Og det er ganske alvorlig og bør få flere til å tenke seg om når vi vet at Norge er på toppen av tarmkreftstatistikken og at vi deler førsteplassen med USA når det gjel- der inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og Ulcerøs kolitt.

Det mikrobiomet som ble utviklet gjen- nom evolusjonen og fram til for hundre år siden, er mye mer rikholdig enn det vi har i dag. En av hovedgrunnene er at maten har endret seg så mye. Vi spiser ikke det som er naturlig for oss og vårt mikrobiom, slik vi er tilpasset gjennom evolusjonen.

Vi spiser langt mer hvete, sukker og ferdigmat, som inneholder lite fiber, og vi spiser lite grønnsaker, urter og krydder og annen mat som nærer gode bakterier. Slik maten blir produsert i dag, får vi nesten ikke i oss noen levende bakterier. Vi lever i en kultur der vi dreper bakterier. Før i tiden spiste folk mye mat med gode bakterier som var utviklet naturlig i maten gjennom de lagrings- og produksjonsmåtene som ble brukt. Helsemyndighetene er så redd for de dårlige bakteriene at vi dreper alt. Pasteurisering av melk er ett eksempel på dette.

Overvekt og junkfood

De som er overvektige har mye dårligere bakterieflora enn de som er friske, forteller Eva. Dette gjelder også de som har hjerte- karsydommer, diabetes og flere andre sykdommer, mener hun.

– Overvektige har ofte «matet» en type dårlige bakterier i tarmen som gir overvekt. Tim Spector som er professor i genetisk epidemiologi ved Kings College i London, har funnet

at fedme ikke er genetisk, men overføres fra mor og/eller utvikles av det man spiser. Han har for eksempel undersøkt hva ti dager kun med McDonalds-mat gjorde med tarmbakteriene. Det viste seg at antall tarmbakterie- gener ble redusert med 40 prosent på de ti dagene! Dette viser hvor raskt vi kan ødelegge vår bakterieflora. Men det betyr heldigvis at vi også kan endre den til det bedre ved kon- tinuerlig å spise mat som utvikler et godt mikrobiom

Raphael Kellman er lege og prakiserer funksjonell medisin. Han har et senter der han jobber med fedme og bakteriebalanse. Han forteller at man gjennom maten kan skape en bakteriebalanse som er slankende. Men når man har fått til dét, kan man ikke skeie ut med «drittmat» mer enn maks 20-30 %  – avhengig av hvor bra mikrobiom du naturlig har i tarmen.

Bakterier på kjøkkenet

Eva forteller om hvordan plastfjeler gir grobunn for dårlige bakterier, mens tre tar vare på gode bakterier, som tar knekken på de dårlige.

– Skift ut alt av plast og silikon og gå over til tre! I Italia sprayer de benker med eddik, siden eddik er surt og nærer de bakteriene vi skal ha. Men det gjør livet surt for de dårlige bakteriene som ikke tåler så lav Ph.

De dårlige bakteriene lever dessuten mye lenger på plast enn på tre fordi treet inneholder syrer som dreper dårlige bakerier.

Å nære balansen

Èn ting er å spise mat som inneholder de gode bakteriene – probiotika. I tillegg kan man spise mat som nærer de gode bakteriene – prebiotika.

– Et problem i våre dager er at mange blir dårlige av prebiotisk mat som for eksempel løk, korn og bønner. Ofte reageres det på fiber som ikke fordøyes i tynntarmen, men i tyk- karmen av de gode bakteriene. Det er blant annet den type fiber som er så viktig i morsmelka. Det er en paradoks at mange nå ikke tåler det som nærer en god tarmhelse – det vi har «avtalt» med bakteriene gjennom evolu- sjonen at vi skal «mate» dem med, og så lager de til gjengjeld livsnødvendige stoffer til oss.

Å ikke drepe de gode bakteriene, handler også om at maten vi spiser ikke må inneholde gift og tilsetningsstoffer som dreper bakerier, sier Eva.

– Vi må slutte å tro på det myndighetene sier om at det er greit med konserveringsmidler og fortykningsmidler som irriterer tarm- bakteriene. Giftige sprøytemidler er heller ikke greit for tarmbakteriene. Vi må over på et langt mer giftfritt kosthold.

– Hvorfor er du så sikker på at myndigheten tar feil? De forholder seg vel til forskningen?

– Jeg mener det jeg sier er korrekt fordi det er mange interna- sjonale forskere som hevder dette. Våre myndigheter lever i det jeg kaller den «pasteurske» overbevisningen om at det er viktig og riktig å drepe alle bakterier. De har levd i den overbevisning helt siden før vi begynte å pasteurisere melka.

Forskning viser at denne bakteriefrie tilnærmingen har negative konsekvenser det ikke ble lagt vekt på før man skjønte hvor viktige bakteriene er. Det «oppdaget» den vestlige forskningen i 2007. Men våre myndigheter lytter foreløpig ikke til den forskningen. Det vil si, jeg tror de egentlig vet det. Men jeg tror vi henger så langt etter fordi det er produsentene som bestemmer hvordan maten skal lages. Steril mat har lengere holdbarhetstid enn levende mat. Det gir større fortjeneste

Norsk forskning (MoBa) fra 2014 viste for eksempel at kvinner som spiste økologiske grønnsaker under graviditeten, hadde 21% lavere risiko for å få svangerskapsforgiftning enn de som spiste konvensjonelle grønnsaker. Nå forsker Nasjonalforeningen for folkehelsen på hvorfor kvinner som hadde svangerskapsforgiftning, har mye høyere grad av hjerte- karsykdommer enn andre kvinner. Det er ikke urimelig å anta at det også har en sammenheng med det vi spiser.

Mange amerikanske forskere som forsker på tarmhelse er rimelig samstemte: Ikke spis industrihvete, sukker, kunstige søtningsmidler, ultrapastauriserte melkeprodukter og mat med sprøytemiddelrester og skadelige tilsetningsstoffer. For å nevne noe. Med andre ord: Slutt å spis mat som dreper og skader tarmbakteriene dine

Det er egentlig ganske opplagt når vi først har fått forståelse for at bakteriene er viktige.

Hygiene

– Rådene vi har blitt gitt om å styre unna alle bakterier har vel med hygiene å gjøre? – Ja. Og hvis det er en diaré-epidemi på gang, så er det klart at folk skal vaske hendene sine og være forsiktige. Men som Robin Chutkan – grunnleggeren av et gastrologisk senter for kvinner – sier: Om barna har vært ute å lekt og har blitt møk- kete på hendene, så er det bedre om

de vasker seg etter de spiser enn før. Da har de gjerne noen mikrober og annet på hendene som er bra for å stimulere de gode bakteriene. Chutkan sier: «Live dirty, eat clean».

Ofte er det slik – og det er også et para- doks – at de foreldrene som er helt fokusert på renslighet for å beskytte barna, som steriliserer smokken når den faller på gulvet, får unger som er oftere syke enn andre. Man må få i seg bakterier.

– Vi snakket innledningsvis om at vi må spise probiotisk mat, men du har ikke nevnt alle de tilskuddene vi får i helsekosten og som «alle» tar nå for tiden?

– Det er fordi jeg har blitt overbevist om at det er maten som skal gi oss de gode bakteri- ene, fordi maten inneholder naturlige bakterier vi er tilpasset gjennom evolusjonen. De bakteriene som er i tilskudd, er det tatt patent på. De er med andre ord litt endret. Dette gjelder all probiotika som selges som kosttilskudd, og mat som er tilsatt en kunstig bakteriekultur for å modne, som for eksempel yoghurt, ost og spekepølser.

Norske forskere som jeg viser til i boka (bl.a Tore Midtvedt, professor i mikrobiell økologi og Arnold Berstad, professor emeritus ved UiO) forteller at probiotikaen som er i bl.a. yoghurt og kosttilskudd, alle er patentert. Forskerne mener at disse patenterte bakteriene er så sterke at de «hiver ut sine slektninger» i tarmen. De kaller dem for gjøkunger. I og med at disse bakeriene ikke er naturlige, kan de heller ikke leve i tarmen. De vil derfor forlate tarmen etter ca 2 uker. De kan gjøre noe bra mens de er der, men forskerne mener at problemet oppstår når man slutter å innta dem. Da sitter man igjen fattigere på bakterier enn da man begynte å ta dette patenterte probiotikumet.

– Dermed har kroppen i praksis blitt avhengig av de kunstige?

– Ja. Så kan man si at det ikke gjør noe, siden man kan spise yoghurt hver dag. Men det er verre med pulver og andre tilskudd. Blir man avhengig, koster det mye å opprettholde normalt god helse. Det er også uavklart hva disse patenterte bakteriene gjør med helsa på sikt. Her trengs mer forskning.

Antibiotika og kjøtt

– Forskerne er nå også enige om at antibio- tikaen vi spiser dreper tarmbakterier, i tillegg til at de skaper multiresistens som er et alvorlig helseproblem. Antibiotika må være siste utvei om vi blir syke. Det er også så mye antibiotika i kjøttproduksjon, som er svært skadelig – særlig i importert kjøtt. I Norge er produsentene heldigvis blitt flinke til å kutte ut antibiotika i matproduksjon. Det ble brukt narasin på kyllinger tidligere, men det er det nå slutt på.

Men mitt råd er at om du skal spise kjøtt og fisk, så spis kjøtt og fisk som har valgt sin egen mat.

Vanskelig?

– Mange tenker kanskje at dette blir et vanskelig matregime i Norge?

– Ja, der er dessverre et problem fordi det er lite tarmvennlig mat i butikkene. Men det er heldigvis ikke så vanskelig å gjøre det hjemme når du blir klar over hvor du kan få kjøpt økologisk/giftfri mat og lager det meste fra bunnen av selv hjemme. Når du blir bevisst på å kjøpe gode råvarer. Det er her boka mi er tenkt som et viktig verktøy som skal lage livet så enkelt som mulig. Det hadde selvfølgelig vært flott om ferdigmaten var bra for helsa, men så lenge den ikke er det, må vi lage det selv. Men skal du ut og spise eller på besøk til andre; så blås i det! Vi tåler en del, og det er veldig viktig å nyte maten vi spiser.

Hadde vi levd i et annet vestlig land, så kunne vi spist økologisk over alt. Slik er det ikke i Norge. I Sverige anbefaler myndighetene å spise økologisk. Det gjør ikke norske myndigheter. Vi er et sinkeland, dessverre.

Men det går framover! Her er forbrukermakt viktig. Om vi viser tydelig at vi vil ha ordentlig mat, vil man endre produksjonen – og salget av økologisk mat og kortreist mat stiger stadig.

**

Om Eva Fjeldstad

Eva Fjeldstad er utdannet homeopat og har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun startet da egen praksis etter 3 år som generalsekretær i Norske Homeopaters Landsforbund.

Eva har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og underviser nå deltid ved Tunsberg Medisinske skole, biopatlinjen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Eva er sosionom, har lederutdanning fra BI og hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i 20 år før hun begynte å studere homeo- pati og medisin.

Hun har skrevet to bøker om naturlig mat og tarmhelse – «Takk for maten!»

Mer info om bøkene her!

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.