Green School på Bali

Green School på den indonesiske øya Bali er en internasjonal skole som har blitt kåret til «verdens grønneste skole». Her vil ledelsen vise verden en annen modell for utdanning, med fokus på å engasjere og bekrefte hele mennesket. Vi reiste på besøk!

Tekst: Andreas Aubert Foto: Green School og Andreas Aubert
(Reportasjen er hentet fra VISJON 4-2014)


Den internasjonale skolen har 330 elever fra 35 forskjellige land, og drives på non-profit basis. Skolen har alle klassetrinn fra førskole til videregående.
– Når folk kommer hit legger de umiddelbart merke til bambusbygningene, dyreprogrammene og permakulturprogrammene, forteller Chris Thompson, skolens daglige leder.
– Dette er viktig, men det som skjer i klasserommet er der skolen virkelig skiller seg ut. Læreplanen er fokusert rundt eleven heller enn rundt fagene. Tradisjonelle fag er selvsagt viktige, men målet er ikke å fylle opp barnas hoder med masse informasjon og svikte resten av barnet.

Vil endre utdanningssystemet

Skolen ble grunnlagt i 2008 av ekteparet John og Cynthia Harding. Canadiske John ønsket å endre utdanningssystemet verden over ved å gå foran med et eksempel.
– Hans syn er at alle barn har unike evner, ikke bare de som kommer inn på Harvard, Stanford etc, men alle lærer på forskjellige måter, sier Thompson.
– Dagens utdanningssystem er på mange måter umoralsk. Det er utformet til å passe bare for en veldig liten gruppe barn.

Australske Shaun McGurgan har vært ansvarlig for skolens læreplan siden 2011.
– Når lærere har nye ideer de ønsker å legge til læreplanen, er det mitt ansvar å sørge for at det skjer. Nye ideer må ha en plass innenfor strukturen, men lærerne skal føle seg frie til å uttrykke seg. Hvis læreren føler seg fri og kreativ, vil den energien også reflekteres i barna, sier McGurgan.

Bekrefter og engasjerer

En tredjedel av hver skoledag går med til å engasjere og bekrefte elevene.
– På forskjellige vis sier vi til elevene: «du er et komplett, helt og fullstendig menneske, som samtidig er underveis til å bli noe annet».
En skole der man daglig får høre at man er fantastisk, skaper robuste personer, svarer McGurgan når foreldre er kritiske til tidsbruken.
– Elevene blir i stand til å ta risikoer, villig til å stå opp for det som er rett. De utvikler stayer-evne. De kan si «jeg gjorde en feil, men det betyr ikke at jeg er en dårlig person. Jeg er en god person, som gjør feil av og til, som alle andre. Jeg går ikke i tusen biter når noe vanskelig skjer i livet mitt. Jeg vil oppleve både gode og dårlige ting, og det er helt normalt.»

De fleste barna lærer det de skal, hvis man tar bort presset og underviser på en barnevennlig måte, fortsetter han. I en periode der noen elever ikke hadde lært alt de skulle lære, valgte McGurgan til slutt å være mindre strebersk, gi mindre lekser og forvente mindre.
– Da gikk læringskurven opp igjen. Jeg fokuserte mye på å engasjere og bekrefte elevene, og at det de lærte var veldig konkret og spesifikt.
– Er alle elevene bekvemme med skolens uvanlige format?
– Det er sjeldent at enkeltelever føler seg utilpass med de ekspressive delene av undervisningen. Men om en elev skulle mislike sang, dansing, tromming etc og be om å få sitte med læreboka i stedet, får eleven lov til det.

Holisme i praksis

I fjor uteksaminerte de sitt første elevkull fra videregående skole. Alle som søkte seg til universitet kom inn på førstevalget sitt.
– Ingen har følt seg ugunstig stilt akademisk fordi de gikk på Green School. De har snarere følt seg mer i stand til å hanskes med verden, fordi de har en mer holistisk måte å se verden på, hevder McGurgan. Skolens definisjon av holisme er at mennesket har en firfoldig natur bestående av intellekt, følelser, kropp og sjel. I undervisningen blir alle disse dimensjonene inkludert.

– Barnehage og -førskoletida kjennetegnes av bevegelse, barneskolealderen av lek og kulturfag, fortsetter McGurgan.

– I 12–16 årsalderen er elevene derimot mest opptatt av å krangle og kverulere. Fra 15–16-årsalderen blir elevene mer opptatt av å skape noe, eller å argumentere med et formål. Det er viktig å forstå hvor elevgruppen befinner seg hvert år, og å gi dem nytt akademisk stoff innenfor disse kontekstene, sier McGurgan.

– Lærere i ordinære skoler sier ofte «det er vanskelig å undervise ungdomsskole-elever, de er så utfordrende. De er sinte, de kjeder seg». Feir det! De går gjennom den fasen i alle kulturer. Så tillat dem å være kranglete! Vær en lærer som kan stå foran klassen og ta feil. Heller enn å belære elevene om følelser og gi dem intellektuelt innhold som går over hodene deres, når alt de ønsker er å argumentere mot det du sier, sier McGurgan.



Barndommen – en solid grunnmur

I dag er det vanlig å presse barna til å tilegne seg akademiske ferdigheter raskest mulig – på en unaturlig måte, hevder McGurgan.
– Holdningen er «du må lære disse tingene fordi det er viktig for voksenverdenen. Hvis du får for mye barndom, vil du ikke klare deg.» Det er urimelig og helt feil! En barndom med lek og emosjonell trygghet er et viktig fundmanent for senere å trå inn i voksenverdenen.
– Det viktigste ved skoler er barna. Tillat dem å ha sin barndomstid, goddamnit! svarer McGurgan engasjert på spørsmål om hva han brenner mest for.
– La barna få lov til å danse og leke, la dem få ha den tida.

– I hvilken grad er skolen inspirert av Rudolf Steiner?

– Opplegget vårt er sentrert rundt barns behov. Vi kan ta til oss ting fra Steiner, Montesorri og mange andre, så lenge vi setter barnet først, ikke filosofien, svarer han.
Skolen har blitt et turistmål for turister i regionen, og jeg blir med på den daglige omvisningen for besøkende.
– Dette er ikke en vegetarisk skole, man kan velge mellom retter med eller uten kjøtt, forteller guiden.

– Elevene bruker minst en time per dag i hagen, hvor de dyrker mat. De har også

kyllinger, bøfler og gris på området, så de får en bevissthet rundt hvordan maten produseres.

Undervisningen er på engelsk, men barna lærer også indonesisk, fortsetter hun.

 

Grønt er ikke best

Med alt dette fokuset på bærekraftige praksiser, blir skolen en sekt?
Å indoktrinere barna til å si «grønt er best» ville verken være fritt eller helhetlig, hevder Shaun McGurgan.
– Grønn er en måte å se verden på som vi mener er bra, men vi sier ikke at det er den eneste veien. Da kunne vi like gjerne sagt at veien til himmelen er å følge de ti grønne budene, men det ville ikke ha noe med frihet å gjøre. Jeg vil mye heller at mennesker av fri vilje velger å følge en grønn vei, samtidig som de også kan se gode ting i andre veier.
Jeg møter de 11 og 12 år gamle nederlandsk-indonesiske søstrene Melati og Isabel Wijsen som på eget initiativ har startet en kampanje for å forby plastikkposer på Bali.
– Vi er fra Bye Bye Plastic Bags. Vi har bodd i Bali hele livet, vi elsker det og vi ønsker å ivareta stedet, sier Melati.
Søsteren Isabal overtar på rutinert vis.
– Det er mye plastavfall på Bali og vi ønsket å bidra til å løse problemet. Så vi bestemte oss for å prøve å forby bruk, salg og produksjon av plastposer på Bali.
– Vi er en gruppe av lokale og internasjonale barn. De lokale barna er aller viktigst, fordi det er deres øy. Og barn er viktige fordi vi har framtiden i våre hender. Framtiden vi ser for Bali er uten plastposer.

De lærte om viktige mennesker på skolen, slik som Nelson Mandela, Prinsesse Diana og Marthin Luther King, og ville være som dem.

– Vi vil ikke slappe av før det første spørsmålet man får når man lander på Balis flyplass er «har du noen plastposer å deklarere»?

– Bali har blitt for mye som en søppeldynge, vi vil at øya igjen skal bli det grønne paradiset det var. Det er mulig, avslutter de medievante søstrene.
Åndelige opplevelser

– I mange faglige kontekster finnes det riktige og gale svar, det kommer vi ikke utenom. Vi anerkjenner samtidig at mennesket er mer enn en vandrende hjerne, vi har også et hjerte og en sjel. Derfor stiller vi noen ganger spørsmål som ikke har entydige svar, forteller McGurgan.
– Vi kan for eksempel spørre «hva er din opplevelse av Gud?» Noen barn vil svare «jeg synes Gud er full av møkk, jeg tror ikke på ham, når vi dør er alt over.» Andre barn vil kanskje si «jeg har en personlig opplevelse av Gud som jeg kommer tilbake til hver dag. Det er noe som bor dypt i mitt hjerte.»

Ingen av disse opplevelsene kan bevises, det er personens indre, subjektive opplevelse – som må respekteres, fortsetter han.
– Vi kan kalle disse opplevelsene åndelige, i betydning at det er en indre opplevelse som ikke kan deles. En emosjonell respons definerer vi som en indre opplevelse som kan deles. Vi kan f.eks le sammen av en vits. Men det er for eksempel vanskelig å dele ens opplevelse av drømmer om natta. Jeg kan aldri virkelig forstå hva du opplever når du sover, så det er noe vi vil definere som en åndelig opplevelse. Det er en pragmatisk definisjon, brukt i en sekulær kontekst.
– Skoler flest har kanskje implisitt som formål å skape lovlydige borgere som fungerer i samfunnet. Dere velger å skape deres egen modell fra bånn. Hvordan vil du beskrive deres formål?
– Å legge til rette for å utvikle mennesker med en pluralistisk bevissthet. Med pluralistisk mener jeg forståelsen at det er noe riktig og godt i alt. Individet står fritt til å velge hvordan vedkommende finner sin plass i verden, hvordan vedkommende samhandler med andre mennesker etc.
Demmet opp elv

Ved mitt andre besøk på Green School tar tre 11-årige gutter fra 6. klasse meg med til klasserommet. Dere etnisitet er henholdsvis New Zealandsk/fransk, australsk og canadisk-amerikansk men født i Japan. De er nå 26 elever og er den største klassen. Det vanlige er rundt 20. Noen elever er på Bali for en kort tid og går bare ett semester.
På veggen henger faktaplakater laget av elevene, om Dalai Lama, Gandhi og stammesamfunn på Papa Ny Guinea, samt sitater fra Martin Luther King og Albert Einstein.

Klasserommet har et område med puter på gulvet samt stoler med bord foran – men tilsynelatende ikke faste plasser. I begynnelsen sitter alle på putene i en ring. Senere flytter noen seg til stolene når læreren skribler på tavla. I stedet for å hysje, sier læreren «nå må vi fokusere», og teller fra 3 til 1.

For tiden lærer klassen om vannkraft. Derfor går de i dag ned til elva for å demme den opp og se hvordan det påvirker elva. De har en kort øvelse der de skal lukke øynene og visualisere at de bygger demningen. Mange sitter dog med åpne øyne. Så går de entusiastisk til verks. Sand spas og puttes i sekker, sekkene legges i midten av elva, det legges sand oppå for å prøve å stabilisere sekkene. Elevene samarbeider om oppgavene og snakker lite om andre ting. Med unntak av en–to elever er alle ordentlig involvert, og alle vet hva de skal gjøre.

– Hvordan synes dere det gikk? spør læreren Noan Fesnoux i klasserommet etterpå.

– Det var urettferdig fordeling av redskaper, mener en jente.
– Ikke nok sandsekker og skyffler, sier en annen.
– Jeg så mye bra samarbeid, for eksempel da dere løftet sandsekkene, sier Fesnoux.

– Var alle engasjerte og involverte? På en skala fra en til ti?

– Åtte, mente en jente.
– Er det noen problemer med mobbing ved skolen? spør jeg læreren etterpå.
– Det er nærmest ikke-eksisterende. Dersom det oppstår, er det ikke med hensikt. Det kan være lek som slik en person opplever det går over i en form for mobbing. Når den andre eleven konfronteres med dette, er responsen gjerne «oisann, jeg ante ikke at han opplevde det slik.»

Undring vs økofobi

Nevnte Noan Fesnoux fra Canada er hovedansvarlig for undervisningen i naturfag og involvert i skolens Green Educator Course, en opplæring for andre pedagoger.

– I undervisningen er forbindelsen til naturen like viktig som den vitenskapelige delen.
At barna erfarer naturen, føler en forbindelse til den og en tilstand av undring i den, er eneste måten de kan utvikle en samvittighet overfor miljøet på, tror han.

Han ønsker ikke å gi barna «økofobi», et begrept skapt av den amerikanske pedagogen David Sobel, som har skrevet bøker om grønn pedagogikk.

– Å alltid snakke om de negative tingene knyttet til naturen kan skape en frastøtning fra ideen om miljøvern, og det kan virke overveldende. Da vil elevene fort kollapse når de hører ordet miljø.
Det eksisterer et avlsprogram for en truet fugleart innenfor skolens område.
– Ved andre skoler vil barna kanskje lese om truede dyrearter via internett. Her får barnamøte alt fra fuglejegere til biologene som jobber med prosjektet.
Han gjør forskjellige reflekterende øvelser med barna.

– Vi setter oss ned ved elva og lytter til lydene rundt oss. Elevene tar notater om hvordan de sansemessig opplever noen planter jeg gir dem. De ser, lukter og tar på plantene og ser hvordan det stimulerer dem.

Ved skolen gjøres også mindfulness-øvelser og visualiseringsøvelser. Noen av øvelsene handler spesifikt om å lytte til egne følelser.

Samarbeid med lokalbefolkningen

– Hvordan er skolens samarbeid med lokalbefolkningen?

– I begynnelsen var det en del gnisninger, eksempelvis da det ble bygget en demning på en hellig elv for å sette i en strømgenerator, eller ved å bygge skoleområdet uten å gjennomgå alle de lokale hindu-animistiske velsignelsesprosedyrene på riktig måte. Mye har blitt lært gjennom prøving og feiling.

Nå tilbyr skolen gratis engelsktimer til barna i landsbyen. Ukentlig tar Fesnoux elevene ut av skoleområdet for å snakke med naboene, finne ut hva slags dyr de eier, hvordan de behandler dyrene etc. Det er lærerikt også for ham selv.


Mens skolen stort sett tiltrekker seg folk med god råd som har flyttet fra sine hjemland, bor mange av de lokale balineserne i relativ fattigdom. Skolens kommunikasjonsdirektør Charris Ford innrømmer at det er en kompleks situasjon. Der noen av naboene brenner søppel grunnet manglende kunnskap og dårlige prosedyrer for avfallshåndtering, kan man like gjerne kritisere skolen for å skape forurensing gjennom alle barna som kjøres dit med bil.

Nå er ca 10 % av elevene indonesiske, og de har en stipendordning som gjør Green School mer tilgjengelig for de lokale balineserne samt indonesere for øvrig som ikke har råd til å gå på skolen i utgangspunktet. De håper å komme opp i 20 % indonesere.

Verdens grønneste skole?

Ford er mangeåring miljøverner og rådgiver innen bærekraft, med særlig interesse for dypøkologi.
– Vi produserer mesteparten av strømmen vår med solceller. Nå skal vi ta i bruk et vannkraftssystem basert på en ny teknologi, da vil vi produsere mer strøm enn vi forbruker. Vi resirkulerer, samt dyrker så mye av vår egen mat som vi kan.

Skolens hovedbygning med tre etasjerer er bygget nesten utelukkende av materiale fra bambustrær. Den samlede lengden for alle trærne som ble brukt ville utgjøre syv kilometer hvis trærne ble lagt på linje etter hverandre.

– Bygningen antas å være den største bambusstrukturen på jorda. Jeg mener den er en av verdens arkitekturiske underverker.
Det amerikanske rådet for grønne bygninger har en avdeling for grønne skoler. De ga Green school prisen «verdens grønneste skole» i 2012.

– De har et team som graderer bygninger for sin energisparingsevne, materialenes bærekraft etc.
Mange kommer til omvisning, entusiastiske over at skolen er «best og grønnest».

– Det bekymrer meg litt, fordi det blir en elitisk tankegang der det er om å gjøre å være best, det blir oss vs dem. En slik tankegang har bidratt til å skape problemene verden står ovenfor i utgangspunktet, sier Ford.

– Livet er som en mosaikk der alt er forbundet og ingenting eksisterer i isolasjon.

Green School har kunnet vokse fram som resultat av veldig mange forskjellige gode initiativer verden over. Den er en speiling av både urgammel visdom og av moderne initiativer over hele planeten som har vokst fram i over 30 år innen miljøbevegelsen.
– Skolen kan være et symbol for en forandring som finner sted, men let etter det på ditt hjemsted, fordi det finnes like rundt hjørnet også.

 


Institusjonalisert og fastlåst

Skolens daglige leder Chris Thompson jobbet i 23 år i firmaet Electronic arts (EA), som laget videospill for konsoller som Sega, Nintendo, Playstation og Xbox og var en av de største spillutviklerne i verden. Samtidig har han vært lidenskapelig opptatt av utdanning i mange år. Han har vært rådgiver for regjeringen både i Singapore og Abu Dhabi om utviklingen av deres utdannings og -medieindustri.

Utdanning verden over har blitt svært institusjonalisert og utviklingen har stoppet opp, hevder Thompson.
– Vi har en gjeng unger som er boksmarte, men de er ikke fullt utviklede som mennesker.
Han er også skeptisk til teknologiens rolle i dag.
– Jeg synes ikke et barn skal sitte foran videospill eller tv-en to–tre timer per dag, eller at de bare skal lese bøker og være helt oppslukt av det. Barn trenger et mangfold av forskjellige oplevelser.

Barn gis urealistiske og forenklede ideer om voksenlivet, hevder han.
– Vi gir falske lovnader som «gå til skolen, få gode karakterer, gå til et stort universitet, få en god jobb, gift deg, bygg et hus, bygg et gjerde – så blir du fornøyd.» Det er latterlig! Det er ikke noe galt med å gå til universitetet, men det er svært fantasifullt å si til barna at de vil bli lykkelige bare de får en trygg økonomi, partner og barn.

Da han jobbet i EA gjorde han jobbintervjuer med tusener av mennesker fra ca 50 forskjellige land, i Asia, Europa og Sør-Amerika.
– En ting hadde nesten alle til felles; de hadde ikke likt skolegangen sin.

Systemet har feilet

– Hvis vi virkelig hadde slike fantastiske universiteter og utdanningssystemer, skulle vi ikke hatt krigene i midtøsten, land som invaderer andre land, voldtekter og fattigdom etc. Hvis derimot disse tingene ikke fantes, kunne vi ha hevdet at systemet funker. Det gjør det ikke.

– Hvorfor?

– En seksåring har en god balanse mellom hodet og hjertet. Skolene tar dem ut fra hjertet og bare opp i hodet. Så sendes de ut i verden og tror at de har alle svarene på grunn av det som skjer i hodene deres. Når de nærmer seg tredve eller førti har folk alle slags problemer, går på medisiner, går til psykolog og psykiater. Det er fordi vi har glemt vårt indre liv.

Vi må passe på at barna ikke glemmer hjertet – at de har en forbindelse til seg selv som igjen forbinder dem til det sosiale fellesskapet, til verden og naturen, sier Thompson.
– Disse fire forbindelsene vil hjelpe oss å løse problemene vi møter. Utdanningssystemet spiller en svært viktig rolle i å skape balanserte mennesker, hvilket vi prøver å gjøre på denne skolen, avslutter han.

**
Les mer:

Greenschool.org

www.andreasaubert.no
 

 

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.