Gyana yoga – erkjennelsens vei

Hvem og hva er jeg? Hva er min sanne identitet? Det er kanskje de viktigste spørsmålene vi kan stille oss selv som mennesker. Gyana yoga kan være begynnelsen på reisen til innsikt og erkjennelse.

svendtrier-boks-2Av Svend Trier

I tidligere utgaver av Visjon har vi presentert Karma yoga, som er handlingens vei, og Bhakti yoga, hengivelsens vei. Nå har vi kommet til Gyana yoga, erkjennelsens og visdommmens vei. En vei for mennesker med høyt utviklet intelligens eller skjelneevne. Gyana yoga beskrives ofte som den korteste eller mest direkte veien til realisering av selvet. Men for i det hele tatt å kunne praktisere Gyana yoga og å være i stand til å gjøre reelle framskritt på denne veien, må man først ha utviklet en stor indre klarhet og balanse i sinnet.

Gyana yoga handler om å gi slipp på alle illusjoner og erkjenne virkeligheten direkte, slik den er – uten noe filter av begrensninger, forestillinger, projeksjoner og annen mental støy. For en som praktiserer Gyana yoga, er skjelneevnen det viktigste redskapet. Man trenes i å skille mellom virkelighet og illusjon, mellom det uforanderlige og det foranderlige, det bestandige og det flyktige.

Lykkelig uten årsak

”Det finnes intet permanent i denne verden, utenom forandring,” uttalte den greske filosofen Heraklit for over 2500 år siden. Den relative verden vi beveger oss i karakteriseres ved å være evig foranderlig. Alt kommer og går. Det er ikke noe som varer og alt har en slutt.

Likevel lever de fleste av oss i den illusjon at vi kan oppnå en eller annen form for varig lykke og tilfredshet, ved å skape ideelle omstendigheter i denne verden. Men hvis vi en kort stund gir slipp på våre forventninger, forestillinger og drømmebilder og ser på virkeligheten slik den er, kan vi slå fast at de ideelle omstendighetene aldri inntreffer. Eller hvis de tilsynelatende oppstår, er det kun for en stund, til situasjonen forandrer seg igjen, og den neste lille eller store krisen inntreffer. Derfor er det i siste instans et håpløst prosjekt å søke noen form for varig lykke og tilfredsstillelse i ytre omgivelser eller årsaker.

Gyana yoga – erkjennelsens vei

Det betyr ikke at vi ikke skal bestrebe oss på å forbedre våre ytre omstendigheter eller arbeide for å realisere bestemte ønsker eller målsetninger i verden. Vi må fortsatt jobbe for å yte vårt beste. Men samtidig er det avgjørende at vi i vårt indre kommer overens med, og fullt ut aksepterer, virkelighetens foranderlighet og flyktighet. Det er kanskje det mest avgjørende skritt vi kan ta på veien mot åndelig frigjøring.

Så lenge vi hele tiden gir næring til illusjonen om en eller annen form for permanent lykke i den ytre verden, er vi dømt til å mislykkes. Vi oppnår kanskje vårt mål, finner vår drømmepartner eller drømmebolig, oppnår status og berømmelse i samfunnet etc. Men alt har en pris og en skyggeside. Det er ingen rose uten en torn. Ikke noe er helt slik det ser ut på overflaten. Den relative verden er full av motsetninger og paradokser – en blanding av godt og vondt, vakkert og stygt, opp og ned. Det er intet som er perfekt i den relative verden. Drømmen om det perfekte er nettopp det ordet sier; en drøm, en illusjon.

Når vi virkelig innser og aksepterer at det er slik det er, kan vi gi slipp på våre bindinger og illusjoner. Vi kan begynne å leve med livets opp- og nedturer uten å bli slått overende, fordi vi ikke lenger nærer urealistiske forventninger til verden. Vi kan bevare en indre sinnsro og frihet/ubundethet i alle livets situasjoner. Vi oppdager at vi kan føle oss lykkelige uten noen ytre årsak, akkurat som et barn.”Hvis du er lykkelig av en bestemt årsak, er du i fare, siden den årsak kan bli tatt fra deg,” forklarer den spirituelle læreren og forfatteren Deepak Chopra.


Gyana yoga – erkjennelsens veiSkilleevnens sverd

Inntil vi når denne erkjennelsen – ikke bare på det intellektuelle planet, men helt inn i vår innerste sjel – vil livets uunngåelige skuffelser og tap være som læremestre. Som litt etter litt får oss til å vende vår søken i en annen retning.

Eller kanskje vi lykkes i å få oppfylt våre ønsker og begjær, og oppnår en grad av suksess i våre bestrebelser. Men snart oppdager vi at denne suksessen likevel ikke tilfredsstiller oss i dypere forstand. Det mangler fortsatt noe. Det er likegyldig hvor mye rikdom og makt vi har, hvor mye status og anerkjennelse vi oppnår – eller hvor mange sansenytelser vi hengir oss til – det vil aldri kunne tilfredsstille vår dypeste lengsel. Det vil i beste fall få oss til å glemme denne lengselen for en stund.

Desillusjonering kan være en god læremester, så lenge vi faktisk er villige til å gi slipp på våre illusjoner og ikke henger fast ved skuffelsen eller bare resignerer og blir kyniske. Et menneske som praktiserer Gyana yoga, venter imidlertid ikke på at livets uunngåelige slag får det til å våkne opp. Det bruker hele tiden sin skjelneevne som et sverd, som skjærer igjennom alle former for illusjon og selvbedrag. For å kunne gjøre dette må man kunne se seg selv i øynene og søke sannheten for sannhetens egen skyld – uansett hvilke omkostninger dette tilsynelatende innebærer. Bare få mennesker ser ut til å ha motet og styrken til å følge denne veien konsekvent.

Noe av det viktigste på denne veien er å lære å skille mellom selv og ikke-selv. Mellom sitt sanne, autentiske selv, og det selvbilde (ego) man har skapt gjennom alle historier man har fortalt seg selv om hvem man er. Ens selvbilde, som ofte er knyttet til ens overbevisninger og den rollen man har i den ytre verden, er foranderlig og skrøpelig. Det kan trues av ulike omstendigheter, av andre menneskers oppfatninger m.m. Ens sanne selv er derimot uforanderlig og evig, og kan ikke trues av noe i denne verden.

Gyana yoga – erkjennelsens veiDen opprinnelige væren

Gyana yoga er negasjonens vei – en prosess hvor man skreller vekk lag på lag av det man har identifisert seg med; tanker, emosjoner, ideer, overbevisninger, roller, selvbilder, utseende, ytre form etc. I India kalles denne praksis for neti, neti, som er sanskrit og betyr ”ikke dét, men dét”.

Jeg har tanker, følelser og forskjellige overbevisninger, men jeg er ikke mine tanker og følelser. Jeg er bare et taust vitne til alt som rører seg i meg. I min innerste essens er jeg uberørt og allerede på forhånd fri fra bevissthetens skiftende innhold. Jeg oppfyller en bestemt rolle i verden, men i min innerste væren er jeg noe annet og langt større og mer udefinerbart enn den ytre rollen jeg har påtatt meg. Og som til enhver tid kan bli tatt fra meg.

For å realisere sitt innerste selv må man altså først bli bevisst om sin identifikasjon og trekke seg tilbake fra den man ikke er, også ens personlighet. Til slutt står man igjen med sin egen nakne essens, som er ren bevissthet eller ren væren uten form og innhold. Selve kilden til alle manifestasjoner. Her erkjenner man at denne opprinnelige tilstand av væren ikke er begrenset til det enkelte individ, men er en universell bevissthet som omfatter all eksistens. Alle former og fenomener er bare forskjellige manifestasjoner av denne grunnleggende enhetsbevisstheten.”Jeg er Det, du er Det, og alt som eksisterer er dypest sett Det,” heter det i den ikke-dualistiske Vedanta-filosofi, som er uløselig knyttet til Gyana yoga.

Men for å kunne hvile i vår egen naturlige væren må vi først gi slipp på alle falske forestillinger og ideer om oss selv. Som den berømte indiske vismann og gyani (realiserte gyana-yogi) Ramana Maharshi uttrykte det: ”Vår oppgave består bare i å være, ikke i å være noe bestemt”. Vår grunnleggende enhet med den guddommelige væren tilsløres av uvitenhet. Vi har glemt hvem vi egentlig er. Vi identifiserer oss med vårt individuelle ego og vår personlighet. Mens vår sanne identitet som det transcendente selv, Paramatman, trer i bakgrunnen.

Gyana yoga – erkjennelsens veiOvergivelse og innsikt

Hvem og hva er jeg? Hva er min sanne identitet? Det er kanskje de viktigste spørsmålene vi overhode kan stille oss selv som mennesker. Ramana Maharshi oppfordret gang på gang mennesker som kom til ham om å meditere på dette spørsmålet.

Spørsmålet kan naturligvis besvares på forskjellige nivåer. På det mest overfladiske nivået identifiserer vi oss med vår kropp, vår ytre personlighet, vårt selvbilde og våre personlige overbevisninger. Denne identifikasjonen utgjør vårt ego. På et dypere nivå er vi alle mennesker som deler de samme universelle vilkårene og de samme basale behov for kjærlighet, lykke, menneskelig kontakt og skapende utfoldelse. Og på det dypeste plan er vi helt enkelt ren bevissthet, ren væren. I ett med hele eksistensen, på samme måte som dråpen er ett med havet.

Et menneske som har våknet opp til erkjennelsen av sitt sanne selv, vil fortsatt uttrykke seg gjennom en individuell personlighet og kropp. Men det vil ikke lenger være primært identifisert med denne uttrykksformen. Det vil ikke lenger oppleve seg som ”et hudinnkapslet jeg”, et uttrykk som stammer fra zen-buddhismen og filosofen Alan Watts. Man vil se seg som uatskillelig forbundet med alt liv omkring seg.

Et slikt menneske ser seg selv i alle andre og ut fra denne erkjennelsen oppstår kjærlighet og medfølelse spontant – en ubetinget og universell kjærlighet, som omfatter alt levende.

Til å begynne med er Gyana yoga en mental prosess, som gjør bruk av intellektet. Men det er bare i begynnelsen. Etter hvert som man går dypere i sin kontemplasjon og selvutforskning, kommer man til et punkt der man må gi slipp på sinnet og intellektet og overgi seg til den dypere væren. Denne væren kan ikke begripes av tanken. Her møtes Bhakti yoga, overgivelsens eller hengivelsens yoga, og Gyana yoga – erkjennelsens yoga. Her handler det om en direkte erkjennelse eller innsikt, hvor den som erkjenner og det som erkjennes er ett. Atskillelsen mellom subjekt og objekt forsvinner. Viten og væren er én og samme sak. Ordene er ikke lenger tilstrekkelige til å beskrive denne bevissthetstilstanden.

Faren med Gyana-veien er at prosessen forblir på det rent mentale eller intellektuelle planet, slik at den blir upersonlig, uten følelse. Du tror at du har gjennomskuet all illusjon, at du har regnet ut det hele. Man kan utvikle en mental overlegenhetsfølelse eller en form for åndelig arroganse. Derfor er det viktig også å utfolde og nære hjertets kvaliteter (Bhakti yoga) og å bevare ydmykheten. Det er alltid mer å lære og forstå. Den største illusjonen er å tro at du er helt uten illusjoner.

**

Svend Trier: Se www.quantumseminars.dk

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.