Healer møter biskop

Da biskop Tor B. Jørgensen og healer Morten Eriksen møttes til samtale i Høvik kirke, var begge opptatt av en ny åpenhet mellom Kirken og den alternative spiritualiteten. – Kirken er heldigvis på vei og åpner opp for en annen type åndelighet og for menneskers spirituelle erfaringer, sa biskopen.

Av Eirik Svenke Solum

 

Reportasjen er hentet fra Visjon nr 5-2013)

Healing og helbredelse, helse og frelse. Det var stikkordene for denne kvelden i Høvik kirke, der healer Morten Eriksen møtte biskop i Sør-Hålogaland bispedømme, Tor B. Jørgensen, til samtale. Noe av intensjonen med ”åpen kirke”-kveldene er nettopp å åpne et felles rom for dialog og forståelse, mellom Kirka og alternativ spiritualitet. Likevel hadde det i forkant vært diskusjon om det var riktig å la Morten Eriksen lede en felles meditasjon som del av arrangementet. Men aksepten gjorde at den fullsatte kirka fikk oppleve å bli guidet i en hjertemeditasjon.

Healer møter biskop

– Det har vært en lang vei for meg, å komme fram til erfaringen av å være mer enn det fysiske som omgir oss. Personlig har jeg ikke noe kristen bakgrunn. Men har jeg hatt mange opplevelser av spirituell karakter, begynner Morten Eriksen (bildet), som også har hatt erfaringer som kan forstås i en kristen kontekst.

– Første gang var jeg åtte år gammel. Jeg opplevde det slik at Jesus kom til meg. Det var såpass stort at det budskapet jeg fikk, jeg kaller det ”budskap”, handlet om at vi mennesker er mye mer enn fysiske vesener. Det var dét som ble lagt fram for meg.

Den gangen var det veldig fremmed for meg. Foreldrene mine var ikke kristne. Da ble det spesielt for meg å oppleve å få besøk av Jesus. Men litt etter litt begynte ting å falle på plass i livet. Jeg opplevde å få vekket evnen til å se hva og hvem mennesker dypest sett er. Jeg bruker ofte ordet guddommelighet, selv om jeg ikke har noe religiøs bakgrunn. Men det oppleves for meg som en guddommelighet. Å se det guddommelige i mennesker. Nesten som en flamme. Noen kan ha en liten, andre større flamme. Jeg føler det har sammenheng med hvor mye de aksepterer seg selv og hvor mye bevisstheten har våknet hos dem.

Alt dette ledet fram til at jeg ble healer. Men det var litt spesielt. Det var en periode jeg solgte barnebøker. Det gikk ikke så bra. Plutselig, en kveld, opplevde jeg at hendene mine nærmest begynte å gløde. Da skjønte jeg at nå var det nok, jeg måtte gjøre noe med disse erfaringene.

– Hvor gammel var du da, spør Jørgensen.

– Jeg må ha vært omkring 22. Men jeg hadde da hatt mange åndelige erfaringer på veien dit også, forteller Eriksen.

– Når det gjelder min vei, så har jeg begynt et annet sted, sier Jørgensen. – Min mor og far var blant de få foreldrene ved Ila skole der jeg gikk, i Oslo, som var kirkegjengere. Jeg er oppvokst med bibellesing om morgenen hjemme. I forbindelse med konfirmasjonstiden hadde jeg en sterk opplevelse som gjorde at jeg bestemte meg for å bli prest. Jeg var vel 14 – 15 år.

Jeg kan peke tilbake på flere erfaringer i livet, hvor jeg har hatt en direkte indre følelse av hva som er rett og jeg har fått tilgang på en kraft. Noe som har gitt styrke og hjelp. Av og til har jeg opplevd at jeg har kunnet være til hjelp for andre, ved at jeg har sett sammenhenger jeg ellers ikke ville se. Men det er ikke mange ganger.

Jørgensen er opptatt av å forstå mer av Eriksens spirituelle erfaringer og å åpne for en forståelsesfull dialog i et felt som tidligere har vært preget av motsetninger og lite imøtekommenhet.

Healer møter biskop

– Kirka har gjennomgående være veldig negativ overfor alternative virkelighetsbilder og –opplevelser. Jeg tenker vi har en viktig oppgave å gjøre ved å komme inn i en samtale omkring dette. Hvor vi i utgangspunktet ønsker å lære av hverandre og respektere hverandres ståsted. Jeg har sett fram til denne samtalen og er veldig nysgjerrig på å høre mer om din erfaringsbakgrunn!

Når vi møter menneskers åndelige erfaringer og opplevelser, som ikke er manipulert fram eller innbilt, så åpner det for spørsmålet om hvordan vi har snakket om dette i teologien og Kirka.

Vi kan ikke ha det slik Jan-Olav Henriksens beskriver i sin bok Uventet og ubedt, hvor Kirka har en erfaringsresistent teologi.  En tilnæring som ikke inkluderer folks spirituelle opplevelser. Folks erfaringer må møtes med aksept og åpenhet. Vi må ut i et åpent rom. Vi må lytte til de opplevelser folk har og Kirka må være et sted hvor man kan snakke fritt om dette.

 

Hva er Gud?

Hvem eller hva Gud er, har Morten Eriksen og Tor Jørgensen tilsynelatende forskjellige oppfatninger av. Eller er det bare ordene de velger som er ulike?

– Det er vanskelig for meg å sette en merkelapp på hvem Gud er. Men jeg kan fortelle om opplevelsen jeg har av hva Gud er for meg, sier Eriksen. – For meg er det som en kilde av kjærlighet. En kilde som egentlig gjennomtrenger alt som eksisterer. På alle nivåer. Gjennom alle dimensjoner. Det kan oppleves som en tilstedeværelse. Noen ganger som en sterk tilstedeværelse hos enkelte mennesker. Samtidig som alle har denne kimen i seg, som et frø, som er plantet i alt. Jeg ser det ofte som en kraftig lys. Det kan gjerne komme tårer, siden nærværet er så sterkt. Og vi er alle en del av det. Gud er ingen person. Det er en kilde som strømmer igjennom oss.

Biskopen gjenkjenner noen av Eriksens beskrivelser.

– Jeg har også opplevd at det er mennesker som er bærere av en egen indre guddommelig varme. Som stråler noe eget. Jeg kan ikke se at jeg ser noe lys – eller noen aura. Men jeg må si jeg har møtt personer som har en ro og en trygghet, som jeg opplever det lyser av.  Kanskje jeg ville bruke glorien som bilde, for å holde oss til vår kristne tradisjon.

Jeg har reist en del på Madagaskar, hvor det var en gammel vekkelsesleder som het Nenilava. Hun stålte så sterkt og når man kom inn i hennes nærhet så kjente man at hun bar på helt egne krefter. Hun hadde også en enorm innvirkning på kirkelivet på Madagaskar. Mange av hennes etterkommere bar også med seg en slik ”aura”, en kraft det var godt å være i nærheten av.

Jeg kan også møte vanlige mennesker jeg opplever stråler med en spesiell kraft det kan være vanskelig å sette ord på. Der kjenner jeg meg igjen i det du sier.

Min referanseramme og tolkning av dette vil være min kristne tro. Men jeg har også bodd 15 år i Japan og møtt noe av det samme hos ulike religiøse lederskikkelser eller åndelige personligheter der. Hos buddhister og andre møtte jeg mennesker med en unik kraft, hvor det føltes godt å være i deres nærvær – og som jeg kommuniserte godt med, omkring viktige spørsmål i livet.

Skulle jeg svare på spørsmålet ”hvem er Gud?” så ville min hovedreferanse lede tilbake til Jesus. Fordi jeg føler at jeg har møtt Jesus. Det er med på gi meg definisjonen av hvem Gud er. Ikke som en vanskelig teologisk definisjon, men mer som en opplevelse av den guddommelige kjærligheten. Som også du nevnte.

 

TilstedeværelseHealer møter biskop

Eriksen tar en kort tenkepause. Før han setter flere ord på sin gudsopplevelse.

– Ofte er vi mer oppe i tankene våre enn virkelig til stede i oss selv. Et fravær av tilstedeværelse i kroppen, i hjertet og det jeg kaller bevissthet. Dersom vi har evnen til å være til stede, kan vi se Gud i alt. De gangene jeg opplever at alt omkring meg begynner og lyse, at alt er kjærlighet, er det glimtivis. Spesielt sterkt er det i de tilfellene der jeg møter et menneske som kanskje sliter med dårlig selvfølelse, hvor jeg ser at de er Gud. Uten at de klarer å erkjenner det selv, fordi de har et selvbilde som ikke bekrefter det. Man fargelegges gjennom oppveksten og livserfaringer, og mister kontakten med lyset i seg.

Det jeg jobber med, handler ofte om å føre et menneske tilbake igjen til denne tilstedeværelsen. Da må man gå igjennom bagasjen man bærer på, i følelsesregisteret og opplevelser. Man må våge å seg selv med oppriktighet. Er man oppriktig til stede i seg selv og opplever seg som uten verdi, som en taper, så må man være oppriktig om at det faktisk er dét man føler om seg selv. Ut ifra denne erkjennelsen springer kilden – eller Gud – og transformerer.

Jørgensen får spørsmål om han kan se det Eriksen snakker om som en form for skjebnesynd. At det vi bærer med oss gjennom livet bringer oss lenger vekk fra Gud – eller det guddommelige

– Nei, det gjør jeg ikke. Det er klart vi bærer med oss en arv, en bagasje. Å rydde opp i denne kan nok hjelpe mange, ved samtale om det de bærer på. Sett med mine øyne beskriver det et grunnleggende menneskesyn, med Jesu og Guds tilstedeværelse, og det jeg heller vil kalle kjærlighetens og nådens virkelighet. Mange omvendelses-opplevelser vi har i den kristne tradisjon vil relatere til dette, selv om ordene kanskje vil være ulike.

 

Ulike ord

– Det er spennende å se på hvor nær vi egentlig er hverandre, selv om vi bruker forskjellige ord på å beskrive denne virkeligheten, sier Jørgensen. ­– Det er mange ord vi i kristen sammenheng, som vi kanskje ikke tenker over. For eksempel: ”Der ånden er, der er frihet.”

Har vi fordøyd dette i kristne sammenhenger? Tvert imot er det gjerne slik når man kommer inn i kirkelige sammenhenger, vil mange ha opplevelse av bundethet, vi er redde, fylt av angst og i forsvar. Vi tør ikke å utfordres. Selv om det er helt motsatt av det jeg opplever er kjernen i min tro. Der er det frihet, trygghet, ingen tanker er fremmed, ingen tanker er farlige.

Tenk om Kirken, opp igjennom sin historie, kunne representert strømningene som fremmer friheten, tryggheten – og nærværet, som du sier. Da tror jeg mye ville sett veldig annerledes ut, sier biskopen.

– Jeg tror mange er redde for å bli dømt og føler seg dømt av Kirken, sier Eriksen. – Slik at man ikke føler seg inkludert. En del av en historien som ligger der som en skygge.

Det er opplevelser biskop Jørgensen har forståelse for.

– Ja, vi har jo til og med hatt skjemaer for omvendelse. Hvor man måtte føle at man var en synder, for å kunne regnes som frelst. I stedet for å fokusere på at vi har et frihets-budskap. Og heller enn å ha respekt for at det finnes andre måter å beskrive virkeligheten på enn de ordene vi selv har valgt.

Det er ingen grunn til at det skal være en trussel for meg at du bruker dine ord. For å være ærlig, må jeg si at det er vakkert å høre dine referanser, også til din Jesusopplevelse.
Healer møter biskopReinkarnasjon

– Jeg ser det slik at jeg har hatt mange liv. Jeg har også vært prest i noen av mine tidligere liv, begynner Eriksen. Biskopen blir raskt interessert.

– Prest? Har du til og med vært biskop? humrer Jørgensen.

– Nei, jeg skal ikke gå deg i næringen. Selv om jeg har kjent på fordømmelsen, har jeg alltid følt meg hjemme i Kirken. Jeg synes det er trist at Kirken ikke spiller en større rolle, siden jeg tror den bør være det. På ett tidspunkt tok Kirken spiritualiteten fra folk, med makt og kontroll. Men dette er i endring. Jeg ser at Kirken nå skal gi Gud tilbake til folket. Sirkelen skal sluttes. Kirken vil bli inkluderende igjen, og spille en viktig rolle.

Samtidig ser jeg at dette med religion er veldig i endring. Heller enn trosspørsmål vil fokus ligge på spirituelle erfaringer – opplevelser av Gud eller ”kilden”.

Det viktige blir hvilken opplevelse mennesker har. Det hjelper ikke å står her oppe og forkynne, hvis ikke vedkommende som gjør det ikke har noen kontakt med disse opplevelsene. Da er det ingen vekst i det.

Derfor er jeg veldig takknemlig for at jeg kan ha en meditasjon her i dag. Og er ydmyk for at det åpnes opp for den nye spiritualiteten. Det er mye frykt flere veier. Derfor er det viktig at kjærligheten er så sterk at vi ser bakenfor hvert menneskes tro.

– Du begynte med å fortelle om tidligere liv. Selv kan jeg ikke si at jeg har noen opplevelse av å ha hatt det, eller noen tanker i den retning. Om at jeg har vært et annet sted, eller et annet menneske tidligere. For meg er det fremmed. Hva tenker du om det, spør Jørgensen.

– Vi mennesker opplever jo livet veldig forskjellig. På dette området er det ikke noe rett eller galt. Selv om noen erfarer å se tidligere liv, lysvesener eller engler, så er man ikke nødvendigvis mer åndelig av den grunn.

Jeg tror mine opplevelser av tidligere liv har trådt fram fordi jeg hadde behov for å forstå ting som skjedde i livet mitt. Slik at jeg fikk se sammenhengene. Jeg ser det slik at vi **velger** å inkarnere, for å gjøre viktige erfaringer, for så å vende tilbake til en høyere bevissthet.

– Det er vanskelig for meg å følge deg på dette, men jeg har respekt for det du sier. Også den nyanserende måten du forklarer det på, som en sammensatt type erfaring, sier Jørgensen. – Det du sa om Kirkens rolle framover er også utfordrende. Er dette noe du **ser** eller er det en oppfatning?

– Jeg ser at det er nødvendig. Siden Kirkens historie også må heales, sier Eriksen. – Kirken trenger å få healet også sin egen spiritualitet. Mange er på søken i dag. Når jeg snakker om Kirken, snakker jeg ikke nødvendigvis om at folk vil bli kristne i den form vi ser i dag. Men kirkerommet må åpnes opp for en levende åndelighet. Det trenger ikke være innviklet, mer at man kan oppleve nærvær og kjærlighet. Tilstedeværelse.

Jørgensen synes dette er viktige tanker.

– Det du sier om at Kirken må heales, synes jeg er en veldig flott formulering. Jeg føler selv at Kirken har et behov for å heales. Ved å gjøre opp for maktarrogansen, for undertrykkelsen Kirken har representert. Og de åpenbare feil vi har gjort i vurderinger av mennesker og menneskers liv. Det har vært mye fordømmelse.

Spiritualiteten vår har også være lukket. Jeg vil gi et eksempel. Etterpå skal vi tenne lys i lysgloben. Jeg har vært med på å diskutere om det skal være lov å ha slike lysglober i Kirken. Om det skal tillates å tenne lys, utenom de fire som er på alteret. Det har vært reguleringer som har umuliggjort det.

Kirken er heldigvis på vei og åpner opp for en annen type åndelighet enn tidligere. I dag kan man bevege oss fritt omkring, det er sidealtere. Tidligere ble det sett på som katolsk og en farlig avledning fra den intellektuelle troen vi er opplært i.

Jeg er helt ening med deg, på disse områdene trenger vi healing!
Levende

Eriksen er ikke en tilhenger av misjonering og omvendelsestrangen Kirken har representert.

– Jeg er opptatt at av Kirken ikke skal forsøke å omvende, for enhver pris. Men heller se at alle mennesker har en levende Gud inne i seg, sier Eriksen. Hvis folk føler man får noe tredd nedover hodet, så kan man opplevde at man blir fratatt sin frihet til å velge. Det er mange veier til å finne Gud i seg. Noen trenger en religion, mens andre søker kanskje ut i naturen. Gud er i alt, derfor kan man også finne Gud i alt.

Jørgensen: – Da tenker jeg at den måten jeg opplevde at Jesus kom til meg på, gjør at jeg ønsker at andre skal se det samme som jeg har sett. Som jeg egentlig opplever at du også ønsker med det du formidler. Derfor vil jeg snakke om Jesus. Men her er det skjæringsfelt vi som Kirke må gå grundig igjennom; hvordan vi ordlegger oss, slik at vi ikke skaper noen ødeleggende dynamikk.

 

På kurs

– Jeg synes det å få anledning til å møte deg er veldig spennende. Jeg vet ikke om jeg skal på kurs hos deg, men kanskje? Å lære litt om arbeidet du gjør, sier biskopen.

– Du er iallfall velkommen, og du skal få være anonym, smiler Morten.

– Takk! Kanskje vi må få til det. Jeg opplever deg som imøtekommende og ikke bare avvisende overfor Kirkas. Siden det er mye angst og sinne som skapes i dette landskapet. Jeg tror vi kan legge dette til side og gå inn i det som har å gjøre med den åpne erfaringen å gjøre – i fellesskap. Jeg opplever at det er dreining i Kirka nå. Det er en åndelig erfaring som finner plass på en ny måte.

Jeg tar gjerne imot en invitasjon til å være med på et kurs hos deg! For det vil være spennende å vite mer, er det du lærer bort er en måte å helbrede på, som kan læres og som du besitter kunnskap om?

– I mine øyne kan alle åpnes opp og få kontakt med dette. Siden alle er lagd av den energien, som healing er. Som gjør hel. I større eller mindre grad kan alle gjøre det. Men som alt annet, så er det noen mennesker som skal være healere i dette livet og andre som skal gjøre noe helt annet. Det spørs hvilket fokus man skal ha, sier Morten Eriksen.

 

Meditasjon

Det går mot slutten for samtaledelen av kvelden i Høvik kirke. Og det gjøres klart til fellesmeditasjonen. Vi hører rolig avspenningsmusikk fra alteret. Alle sitter med lukkede øyne. Roen fyller Høvik kirke.

– Trekk pusten dypt og kjenn at du faller til ro i deg selv… Kjenn at pusten blir dypere og dypere, sier Eriksen. Stemmen hans er fredfull.

– For hver gang du puster ut, blir du mer og mer avslappet i kroppen… Kjenn på din tilstedeværelse i kroppen. Du flytter deg fra hodet og inn i hjertet.

Morten Eriksen beveger seg litt ned mot benkeradene, løfter forsiktig hendene og retter håndflatene mot oss.

– Kjenn at du hviler i hjertet ditt. Du kan be om at Gud fyller hjertet ditt…

– Du går dypere og dypere innover, der kjærligheten ligger…

– Kjenn at du våger å la denne kjærligheten komme fram…

En halvtime går raskt, for snart forbereder Eriksen på å vende tilbake til her og nå. Vi åpner øynene. Og ser kirkerommet på en litt ny måte.

**

 

Healer Morten Eriksen:Healer møter biskop

– For meg var det en veldig fin opplevelse å være mer på denne kvelden. Jeg opplevde biskopen som en raus og inkluderende person. Det er lett å være litt redd for at det blir litt kniving, men det ble helt motsatt. Samtidig følte jeg at jeg fikk fram det jeg har på hjertet.

– Var det naturlig for deg å takke ja til invitasjonen om å komme hit?

– Ja, med en gang. Jeg mener det er viktig å bryte litt opp i det polariserte situasjonen som har preget relasjonen mellom Kirka og alternativ åndelighet. Jeg tror det er tid for å være mer åpen.

– Er det første gang du har ledet en meditasjon i en kirke?

– Ja, det er det. Og det var litt fremmed. Jeg kjente litt på det, men jeg likte det. Det er på mange måter et stort rom å fylle. Men jeg følte at det ble fint, sier Morten Eriksen.

 

**

 

Biskop Tor B. Jørgensen:Healer møter biskop

–Hvordan opplevdes denne kvelden for deg?

– Jeg hadde en veldig god opplevelse. Grunnen til det er at det kan være spenninger i dette landskapet som skape konfrontasjoner og være vanskelige. Men Morten Eriksen hadde en tilnærming til Kirka – og til Jesus – som jeg opplever som konstruktiv.

Denne type brobygging mellom alternative miljøer og Kirka mener jeg er viktig. Kanskje er vi på vei mot en ny åpenhet i denne kommunikasjonen. Selv om dette ikke er første gang slike dialogmøter har funnet sted, kan vi likevel være i starten på en ny tid.

– Føler du at det er dristig på noen måte å invitere til et slikt møte i Kirka?

– Jeg er ikke redd for å bruke Kirka. Det jeg vel var mest spent på var den siste delen med meditasjonen. For det å kunne samtale i Kirka, selv med stor uenighet, det er ikke uvandt. Men det å skulle flette dette sammen i en liturgisk helhet føler jeg er mer utfordrende.

Vi hadde en god samtale på forhånd om hvordan han opplevde dette. Det er egentlig han som har den største utfordringen ved å gå inn i en liturgisk kontekst. Så når han våget dét og jeg opplevde han som fintfølende, så synes jeg det var helt greit.

– Hva tenker du om meditasjon, fra ditt kristne ståsted?

– Det er mange meditasjonstradisjoner som finnes også innen vår kirke. Den strenge fornuftstolkningen, som vi har vært representanter for i vår protestantiske tradisjon, er i stor grad forlatt. Til fordel for en helt annen type åndelighet. Det er ikke altomfattende i Kirka, men den er tilstede.

Møter som dette er kanskje er en videre åpning mot den alternative bevegelse, som vi ikke trenger å ha så stor frykt for. Kanskje vi kan samarbeide, kjenne hverandre igjen og utvikle vår menneskelighet og åndelighet.

– Har Kirka være redd for religiøse erfaringer?

– Ja, vi har ikke utviklet noe språk for det. Og det er en mangelfullhet som vi må ta på alvor, sier biskopen og viser til Jan-Olav Henriksens bok Uventet og ubedt. Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro.

Vi kan ikke bare lukke øynene for dette og vi må forsøke å forstå det teologisk. Også når det skjer utenfor en kirkelig sammenheng.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.