Henriette Lien: En dans på røde yogamatter

Henriette Lien (48) har danset seg gjennom mangt et kapittel i livets bok. Dansekarriere, TV-berømmelse, barnefødsler – og yoga. Nå er hun ute med sin egen yogabok. Den forteller deg at du er bra nok – akkurat slik er.


Tekst: Ingrid Østang Foto: Max Barel / John Boe

Med glade krøller og store øreringer kommer Henriette Lien inn kafédøren. Mange kjenner henne best som Ninni Anker-Hansen i Hotel Cæsar, men det er lenge siden nå. Tiden som skuespiller er lagt på hylla. Det viktigste for Henriette nå er å være helhjertet og lytte til sin egen kropp.

 

Intervjuet er hentet fra Visjon 2-2018

Dans til skjerm

At Henriette i det hele tatt skulle ende opp på TV-skjermen, hadde hun egentlig aldri trodd. Dans hadde vært hennes lidenskap i mange år, men etter hvert begynte hun å få småreplikker i danseoppsetningene hun var med på. Det gav mersmak:

– Jeg har alltid vært introvert, så jeg var litt overrasket over at jeg syns det var stas å få replikker, sier hun.

Til casting-byrået sitt sa hun at hun hadde lyst til å jobbe mer med tekst. Og slik gikk det til at Henriette ble Ninni. Eller, hun ble jo ikke Ninni annet enn på skjermen. Men for mange av TV-seerne var hun Ninni.

– Jeg er en veldig privat person, så da jeg begynte å bli mye gjenkjent, funket ikke det for meg, sier hun.

Bli abonnent på Visjon nå – og få boken «De fire leveregler» fritt tilsendt

Kompromissløs

Henriette følte seg nemlig aldri som en skuespiller. Hjertet hennes lå bare ikke der, og etter hvert merket hun at hun gikk på kompromiss med seg selv. Det gjorde ikke hverdagen god:

– Jeg ble kranglete. Jeg hadde akkurat fått barn, og i tillegg jobbet jeg på revyscenen om kvelden. Livet ble veldig smalt, forteller hun.

Det eneste hun husker fra den tiden var at hun råkjørte hjemover for å få mest mulig tid med sønnen sin før hun skulle på forestilling. Etter to runder med Hotel Cæsar gav hun seg.

– Det var ikke noe gøy lenger. Jeg ønsket ikke å gjøre noe annet heller, men det ga meg bare ingen glede å gjøre det jeg gjorde. Alltid et hestehode bak. Alt var en smørje, erindrer Henriette.

Det kunne, og skulle, ikke fortsette slik.

 

Tillit til at ting kommer

Henriette erfarte raskt at når du først har vist fjeset ditt på TV, er det umulig å gå tilbake. Dansekarrieren var forbi. Heldigvis dukket det opp nye muligheter:

– Etter å ha hatt en rolle i situasjonskomedien ”Hos Martin”, ble jeg spurt om å være programleder på TVNorge. Det var mer meg, sier hun.

Henriette var programleder i noen år, og akkurat da kontrakten med TVNorge gikk ut, ringte Radio Norge. Slik gikk det, slag i slag, fra det ene til det andre. Livet har vist Henriette at ting kommer når det skal:– Jeg kunne aldri ha gjort Cæsar noen år før, og jeg kunne aldri ha gjort ”Hos Martin” hadde jeg ikke gjort Cæsar. Jeg hadde aldri turt å være programleder i TV hvis jeg ikke hadde gjort noe verbal snakking som skuespiller, og jeg hadde aldri sagt ja til å være programleder på morgenradio hvis jeg ikke hadde gjort live TV, sier hun.

De syv årene i radio gjorde at Henriette fant stemmen sin. Det har igjen ført til hun nå har skrevet yogaboken En yogareise – å finne seg selv gjennom yoga, pust og balanse.

 

Yoga – å lytte til kroppen

For da yogaen gjorde inntog i livet til Henriette, falt noe på plass. Etter at hun sluttet med dansen, ble det et tomrom i livet hennes. Hun savnet den fysiske utfoldelsen dansen hadde gitt henne. Da en venninne tok henne med seg på Ashtanga Yoga var det gjort. Henriette elsket den disiplinerte yogastilen.

– Etter hvert kjente jeg likevel at kroppen min var ganske nedslitt i leddene, så jeg konverterte til Vinyasa Flow, hvor jeg kan tilrettelegge for hva min kropp trenger hver dag, sier hun.

Og nettopp dette med å lytte til kroppen er blitt en hjertesak for Henriette.

– Etter en lang arbeidsdag, trenger du kanskje ikke 90 minutter dynamisk yoga. Kanskje trenger du å gå deg en tur, eller bare sitte på yogamatta og klappe litt på den. Hva vi trenger forandrer seg fra dag til dag. Da må vi lytte: hva er det jeg trenger i dag for å balansere ut energien min?

Nå har Henriette vært yogainstruktør i tre år, og hvert år arrangerer hun mange yogareiser verden rundt. Selv er hun på matta hver eneste dag – men i blant bare sitter hun der uten å gjøre noen verdens ting.

 

Å ikke gå på akkord med seg selv

For Henriette hater rutiner. Hun hater å måtte gjøre noe bare fordi noen andre bestemmer det.

– Det er ingen som bestemmer over mitt liv i det hele tatt, sier hun.

Henriette er nemlig en dame med ryggraden på plass, og sånn har hun alltid vært.

– Helt fra jeg var liten har jeg visst at jeg trenger tid til å bare være. Når de andre barna i barnehagen skulle kle på seg, spise eller gå ut alle på samme tid, ble det i blant for mye meg. Da sa jeg bare at jeg ikke ville gå i barnehagen, erindrer hun.

Nå kaller hun det å være egoist – i positiv forstand.

– For meg er det å være egoist at jeg tar vare på meg selv, sånn at jeg kan være en ressurs for mine medmennesker, sier hun.

Gjennom livet har hun blitt oppfattet som sær, vanskelig og vrang. Mange har bedt henne om å ta seg sammen. Men nei, det kan hun ikke. Hun kan rett og slett ikke gå på akkord med seg selv.

– Jeg hadde det ikke enkelt på skolen ved å være en sånn person som ikke gidder å mene det lederne i klassen vil at alle skal mene. Når du da ikke er den personen, så blir man kalt mye rart, sier hun.

Men Henriette har aldri vært en ”alle-mann-alle-person”, og det er hun fortsatt ikke.

 

Å si nei

Kanskje høres det ut som om Henriette bare går rett på samme hva hun støter på? Men så ekstremt er det ikke.

– Jeg lever jo i et samfunn, med familie, venner og mennesker jeg skal forholde meg til. Jeg kan ikke bare dure min vei. Det funker jo ikke, ler hun.

Så Henriette har blitt flink til å si at hun trenger mye alene-tid, og at det ikke har noe å gjøre med den andre personen.

– Alle tåler et nei, og jeg mener at vi ikke har noen forklaringsplikt. Det er min fulle rett å si ”nei, ellers takk”, men jeg kan si det med et vennlig smil. Jeg hadde ikke villet at noen sa ja til å være sammen med meg hvis de egentlig helst trengte å være sammen med seg selv. Derfor håper og tror jeg at de vil ha den ærligheten tilbake. Hvis ikke de vil ha den, så er ikke jeg rett person for dem, sier hun bestemt.

 

Med hele hjertet

Ja, livet er alltid i forandring – og slik er det med Henriettes liv også. Samtidig syns hun at omgivelsene gjør det vanskelig for oss å tillate forandringene i oss.

– Jeg vet ikke om det er kulda her i Norge, mørket eller det at vi er så få, men jeg syns vi er veldig strenge med hverandre. ”Sånn skal det være, sånn har vi alltid gjort det”. Hvis du stikker deg ut, så er du helt koko inntil du gjør noe som er anerkjent på en eller annen måte, sier hun.

Det å ta seg tid til å bli kjent med seg selv, å ikke bare ta for gitt at man er som man var i går er noe Henriette inviterer flere til å tørre:

– Tenk på hvor mye tid du tilbringer med venner, familie, kjæreste, barn og kollegaer – og hvor lang tid det tar å bli kjent med noen – kontra hvor mikroskopisk tid du kanskje bruker på å bli kjent med deg selv. Det jeg var forrige uke, er jeg ikke i dag. Det er ferskvare, sier hun.

Når Henriette så sammenligner livet i dag med tiden da hun råkjørte hjem for å rekke å være sammen med sønnen sin, ser hun tydelig at hun har endret seg. Til det bedre. For hun løper ikke lenger. Og hun trenger ikke å bevise noe lenger.

Det handler nok mye om det at jeg ikke gjør noe for andre lenger. Altså, jeg gjør noe for andre, men jeg gjør det med hele hjertet mitt – noe som betyr at det er for meg også.

Det er dét som er yoga for Henriette Lien.

Bli abonnent på Visjon nå – og få boken «De fire leveregler» fritt tilsendt

**

Henriettes yogareise:

  • Alle følelser kommer til overflaten på yogamatta.
  • Det gir oss en anledning til å bli observatøren av våre egne tanker.
  • Etter hvert som balansen begynner å komme i kroppen, kommer det også et overskudd til å se andres kamp litt tydeligere.
  • Slik kan man bli et mildere, mer tolerant og empatisk menneske.
  • Alt må begynne med en selv.
  • Mange vil ikke se det forferdelige som skjer i andre land, fordi de har ikke overskudd til å se lengre enn sin egen strømregning.
  • Yoga handler ikke om hva du gjør på matta – men om å forflytte det du gjør på matta og LEVE yoga. Hvilke ord du bruker, hvilke toner du bruker, hvilke blikk du gir – å holde rom for både deg selv og andres kamp.
  • Det er så lite som skal til for at ett menneske, ett dyr eller noe i miljøet forbedres. Det er dét som er yogareisen.

 

** 

Henriettes enkle tips for tilstedeværelse: Vær der du er!

  • Når du er ute og går eller sitter på trikken, la telefonen ligge i lomma, og vær tilstede. Møt noen blikk, smil et smil, hør lydene, se bygningene, lukt eksosen.
  • Ta kun opp telefonen når den ringer.
  • La soverommet være mobilfritt. Kjøpe deg en vanlig vekkerklokke i stedet.
  • Hvis noen ringer og du er opptatt – vær opptatt!
  • Er du på kafé alene, ta den kaffen alene. Mobilen trenger ikke bli med på Kanskje kjeder du deg skikkelig, men i all kjedsommelighet kommer det noe fantastisk opp.
  • Søk stillheten aktivt av og til.

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.