Karma Yoga: Handlingens vei

Å handle i verden, i ett med det guddommelige selv, uberørt av medgang eller motgang – fri for alle motsetninger og dualitet. Dét er essensen av karma yoga, skriver Svend Trier.

Av Svend Trier

«Fortsett å arbeide, men oppgi all tilknytning til arbeidet. La være å identifisere deg med noe som helst. Hold sinnet fritt… Medgang og motgang er flyktige, midlertidige fenomener. De tilhører ikke vår virkelige natur. Lidelse oppstår gjennom våre bindinger, ikke gjennom selve arbeidet… Karma yoga lærer oss at vi kan glede oss over all den skjønnhet vi ser i verden, men uten å identifisere oss med alle disse «bildene”. Vær fri og vær bare vitne til alt som skjer.» 

– Swami Vivekananda 

svendtrier-boks-2Yoga kan forstås både som en spesiell bevissthetstilstand, selve tilstanden yoga, og som veientil denne tilstanden. Ordet yoga er sanskrit og betyr foreningeller integrering – f.eks. mellom
bevissthet og kropp. Eller i siste instans en forening mellom den individuelle bevisst- het og den absolutte, universelle væren. Her befinner yogien seg i en egen bevissthetstil- stand, også kalt samadhi, hvor han eller hun ikke lenger primært er identifisert med sitt «adskilte jeg», men opplever en forbundethet og enhet med alle andre og med hele universet.

Innenfor yoga-tradisjonen snakker man om de fire klassiske yogaretninger, som hver representerer en fullstendig vei til tilstanden av yoga eller forening/integrering. Disse fire yogaveiene er karma yoga eller handlingens vei, bhakti yoga eller hengivelsens vei, gyana yoga eller visdommens vei og, til slutt, raja yoga – meditasjonens vei. Slik den bl.a. er beskrevet i Patanjalis Yoga Sutras. Men utover dette er det flere andre yoga-retninger, f.eks. hata-yoga (kroppens vei), tantra-yoga og kriya-yoga.

I denne og de kommende utgavene av Visjon vil vi gjennomgå hver av de fire hovedveiene innenfor yoga, og dessuten forklare relevansen til nåtidens mennesker. La oss begynne med karma yoga, som kanskje er den yoga-veien de fleste i Vesten lettest kan relatere til.

Bahagavad Gita og kampplassen

Ordene karma yoga forekommer første gang for mer enn 2000 år siden, i det indiske skrift Bhagavad Gita, som er som en bibel i India. Bhagavad Gita utgjør bare en liten del av det mer omfattende helteepos Mahabharata, som omhandler en større slektsfeide som etter sigende fant sted på Jorden for ca. 3000 år siden. I Bhagavad Gita befinner vi oss på slagmarken like før et stort historisk slag, hvor to mektige her- rer står oppstilt overfor hverandre. På den ene siden finner vi de som representerer de destruktive, samfunnsnedbrytende krefter, og på den annen side de rettferdige kreftene, som søker å forsvare og beskytte samfunnet mot ødeleggelse og kaos. Forut for denne episoden har noen innviklede slektsintriger funnet sted, som gjør at medlemmer av samme slekt befinner seg på begge sider av striden.

På de rettferdiges side finner vi den store helt og bueskytter Arjuna, med sin vognstyrer Krishna, som er en inkarnasjon av det gud- dommelige. Da Arjuna står og betrakter den motsatte hæren og får øye på noen av sine egne slektninger blant mot- standerne, gripes han av stor tvil og motløshet og får lyst til å forlate kampplassen. Han begynner å stille spørsmålstegn ved verdien av å gå
i krig, med all den blodsutgytelse det vil medføre. Bl.a. vil han risikere å skulle drepe noen av sine egne slektninger, som befinner seg på motstanderens side. Det vil imidlertid også være en svært risikabel affære å unnlate å handle, siden de negative formørkede kreftene dermed for lett kan få overtaket. Arjuna befinner seg i et fryktelig dilemma og føler seg totalt handlingsrammet. Det er som å velge mellom pest og kolera.

Karma Yoga: Handlingens veiHeldigvis for Arjuna har han den guddommelige inkarnasjon Krishna som sin vognstyrer. Han legger en liten stund sin pil og bue fra seg og vender seg mot sin vognstyrer for å få veiledning og hjelp til å slippe ut av dette tilsynelatende uløselige dilemma. Hele resten av Bhagvad Gita, med sine 18 kapitler, handler om dialogen mellom Arjuna og Krishna, som formidler den dypeste livsvisdom og gir anvisninger til å utvikle høyere bevissthet og et mer univserselt perspektiv.

Vi kan forstå hele scenen i Bhagavad Gita som en metafor for vårt eget liv, hvor Krishna – vognstyreren – representerer vårt høyere Selv eller visdomsselvet. Mens Arjuna symboliserer den individuelle bevissthet, eller det personlige jeg. Vi befinner oss alle midt på livets «slagmark», fanget mellom motstridende indre krefter, som trekker i hver sin retning. Og vi har alle opplevd situasjoner i livet hvor vi har følt oss handlingslammede og ikke visst hvilken retning vi skulle bevege oss. I slike situasjoner er vi nødt til å vende oss til vår indre «vognstyrer», vårt guddommelige Selv, og søke veiledning og visdom som kan hjelpe oss videre på vår vei.

Å HANDLE UTEN PERSONLIG TILKNYTNING

Et av Krishnas viktige budskap i Bhagavad Gita handler nettopp om karma yoga, dvs. hvordan vi kan oppnå indre frigjøring ved handlingens vei. Det nytter ikke å trekke oss tilbake fra livets utfordringer, å unnlate å handle eller å unnvike utfordrende situasjoner, forklarer Krishna. Jo mer vi prøver å flykte fra omsten

dighetene, jo mer vil de forfølge oss. Testen for vår åndelige modenhet ligger nettopp i evnen til å møte hverdagens utfordringer med en høy grad av nærvær, bevissthet og indre balanse. Så vil vi kunne lære noe av alle situasjoner heller enn å se oss selv som ofre for omstendighetene.

Karma yoga handler om å oppnå selv-transcendens ved å handle for helhetens skyld uten å bekymre seg for sluttresultatet. Eller som Krishna forklarer Arjuna i Bhagavad Gita (III:25): «På samme måte som den uvitende handler ut fra en personlig binding til handlingen, bør den vise handle uten tilknytning – alene ut fra ønsket om verdens vel- ferd.» 

Litt omskrevet lyder Krishnas viktigste råd til Arjuna slik: «Du er nødt til å ta opp kampen mot de destruktive kreftene, fordi din iboende natur inviterer deg til dette. Det er en del av din dharma eller ditt livs formål som en kriger, som har til oppgave å beskytte samfunnet. Du må ta på deg din skjebne, for hvis du unnlater å handle, påtar du deg et stort ansvar. Men det er viktig at du kjemper uten vrede eller ond vilje i ditt hjerte. Motivet bak handlingen er avgjørende.

Altruistisk handling

Nesten alle spirituelle tradisjoner legger vekt på begrepet tjeneste eller altruistisk hand- ling som en vei til å glemme det lille jeg og å nærme seg Gud eller det guddommelige. Vi kan forsøke å tjene eller hjelpe andre på mange forskjellige måter, avhengig av hva vi føler oss kallet til. Og hvor vi i kraft av våre evner, ferdigheter eller ressurser har mulighet til å gjøre en forskjell. I virkeligheten kan alt arbeid som oppfyller noen reelle behov hos andre ses som en spirituell praksis, eller som karma yoga, hvis vi går inn i det med rett ånd. Det vil si, ut fra et ekte ønske om å hjelpe andre, og ikke først og fremst ut fra egoets motivasjon, moralsk selvrettferdighet eller et ønske om egen vinning. Vi handler uten binding til et bestemt sluttresultat og uten å bekymre oss for hvor mye ære, anerkjennelse og respekt vi oppnår gjennom vårt arbeid. Våre handlinger blir som en ofring til eksistensen.

Det handler om å opprettholde en fin balanse mellom ansvarlighet og overgivelse, mellom engasjement og ikke-bekymrethet. «Gjør ditt beste og overlat detaljene til Universet,» har indiskfødte Deepak Chopra en gang sagt. Vi må gjøre det som er nødvendig i enhver situasjon – med den høyeste grad av oppmerksomhet og til- stedeværelse. Nettopp derfor er det ikke plass til å bekymre seg for framtiden eller å gruble over fortiden. Hele vår oppmerksomhet er rettet mot oppgaven vi står overfor. På den måten blir all aktivitet en form for meditasjon.

Karma Yoga: Handlingens veiTillitt og overgivelse
Vi må lære å gi slipp på vår nevrotiske hang til å ville kontrollere alt og ha garantier for et bestemt utfall. Det gjelder på alle livets områder, og i både konflikt og kjærlighet. Som Krishna sier i Bhagavad Gita: «Vi har alene kontroll over våre handlinger, aldri over handlingens frukter.»

I denne relative verden har vi ikke garanti for noe som helst – annet enn at alt forandrer seg. Men uten forandring er det som kjent heller ingen utvikling. Så i stedet for å motsette oss uunngåelig forandring og å klamre oss til det bestående, så må vi lære å akseptere og forstå den dypere betydningen av forandringene som skjer. Vi må gi slipp på våre begrensende forestillinger om hvordan alt bør være og å ha tillit til den høyere intelligens, som styrer utviklingen av alt. Så vil den høyere intelli- gens med tiden hjelpe oss å forstå at det er en dypere mening med alt som skjer i våre liv og i vår verden. Det vil etter hvert gi oss en dyp indre visdom, som fører til en større aksept av det uunngåelige, og dermed indre sjelefred.

Ordet tillit er nært forbundet med ordet overgivelse: «Let go and let God», som man sier på engelsk. Eller bare «skje Din vilje». Med andre ord: Du handler som et instru- ment for den uten å blande ditt ego inn i prosjektet, og uten personlig ambisjon. Resultatet er at det ikke er deg som handler, men naturen – helhetens intelligens, som uttrykker seg gjennom deg.

Kristus snakket om å «være i verden, men ikke av verden». Og Krishna oppfordret Arjuna til å handle i verden, men innvendig forbli ubundet – forankret i en tilstand av væren eller yoga. I ett med det guddom- melige Selv, som er uberørt av medgang eller motgang, fri for alle motsetninger og dualitet. Dette er essensen av karma yoga!

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.