Kirtana – sanger om sannhet

Den amerikanske artisten og sangerinnen Kirtana formidler musikk som har rørt og inspirert mange på dype plan. Spirituelle lærere som Echart Tolle og Byron Katie mener hennes musikk kan hjelpe folk på den spirituelle veien og har invitert henne til å bidra på deres kurs.

Av Pål Christian Buntz

Kirtana er en sangerinne fra California, som gjennom sine seks album har nådd ut til svært mange. Hun har inspirert folk til å søke å leve i øyeblikket. Hennes rolige ballader tar oss direkte forbi våre tanker, følelser og kroppsfornemmelser – til stillheten i hjertet. Navnet Kirtana kommer fra sanskrit, hvor kirtan betyr ”det å formidle det som er viktig å si”. Kirtana har gjentatte ganger blitt invitert av Eckhart Tolle, Byron Katie, Brandon Bays og Gangaji for å synge på deres kurs.

Kirtanas eget liv endret seg da hun traff den amerikanske læreren Gangaji i 1997. Hun opplevde at Gangaji hjalp henne til å fjerne de falske illusjonene om hvem hun trodde hun var, og oppdage sin egen essens.

– Du hadde praktisert mange ulike spirituelle teknikker før du møtte din lærer Gangaji. Hvordan forandret dette deg og din musikk?

– Jeg kunne skrevet en hel bok om alle forandringene som skjedde etter at jeg traff Gangaji. Men hvis jeg skulle fatte meg i korthet, så vil jeg sitere en av mine sanger:

«For et herlig liv – for et heldig funn
– slutte å søke å stoppe sinnet.
Hvordan kan jeg forklare de forandringene som skjer?
Det er bare en helt fantastisk nådegave.»

Jeg tror mine første sanger også beskrev et ønske om å se forbi illusjonene og til en dypere sannhet. Men etter at jeg traff Gangaji, mener jeg at det kom et merkbart skifte i meg og mine sanger. Mine sangtekster endret seg fra det å søke til det å finne. Sangene handlet mer om å feire og bekrefte sannheten om hvem vi egentlig er. Sangene ble til hva jeg vil kalle musikalske ”sat-sanger”.

– Ville du hatt mot til å fortsette din spirituelle vei uten støtte fra en lærer?

Jeg tror jeg hadde nok mot til å søke etter sannheten, men at jeg antagelig ikke hadde hatt visdom til å finne den uten rettledelse fra en lærer. Derfor mener jeg at mot ikke var mitt største problem. De største utfordringene var: falske trossystemer, arroganse,  ødeleggende livsmønstre, en manglende vilje til å fortelle en dypere sannhet og en tendens til å leve i fremtiden. Dette var mønstre som Gangaji hjalp meg med å anerkjenne og frigjøre meg fra.

– Du synger om ”å møte den elskede”. Hva legger du i dette?

– Min elskede lærer er mitt eget hjerte.

Tilstedeværelse

Gangaji møtte selv sin siste indiske lærer H. W. L Poonjaji (Papaji) i 1990, og hennes egen søken stoppet. En rekke internasjonale lærere og andre spirituelle personer valfartet til Lucknow i India for å oppleve Papajis tilstedeværelse. Lærere som Arjuna Ardagh, Eli Jaxon Bear og Andrew Cohen var noen andre som fant inspirasjon fra Papajis satsanger. Poonjaji var selv en elev av Ramana Maharshi. Jeg spurte Kirtana om hva rollen til en lærer innebærer, og hvordan jeg kan differensiere mellom en ”sann” og en ”falsk” lærer?

– En sann lærer leder deg til den dypeste erkjennelsen om hvem du er – forbi kroppen, sinnet og personligheten. Den sanne læreren bekrefter den erkjennelsen, som allerede er tilstede i studenten. Denne veiledningen kan gjøre det mulig å skifte studentens identifisering fra historien om hvem han tror han er  – til hvem han virkelig er.

Hvis du med et oppriktig ønske vil møte en ”sann” lærer, så vil jeg si at du kan stole på Selvet. Hvis du blir tiltrukket av en lærer, så kan du stole på det. Hvis du kjenner at denne læreren ikke er noe for deg, så kan du stole på det. Men jeg snakker om å stole på en større erkjennelse enn sinnet og egoets evalueringer.

Hvis du på den annen side spør spørsmålet for å nedvurdere noen andre lærere, så kan det være nyttig å undersøke: Hvem trenger å vite om denne læreren er sann eller ikke? Eller: Hva er min motivasjon for å spørre? Selv om det kan virke fascinerende – og til og med en besettelse for mange mennesker i disse dager å evaluere, sammenligne og gradere spirituelle lærere ut fra deres bevissthetsnivå, deres utstråling eller opplysthet. Disse kriteriene er virkelig bare av interesse for sinnet. Det er alltid en mystisk, organisk og en høyst personlig sak hvordan Selvet presenterer seg i livet.

– Har du noen råd til mennesker som ønsker å søke etter sannheten og overgi seg til Selvet?

– Sannheten vil finne deg, hvis ditt begjær etter sannheten er sterk nok. Hvis du ønsker å overgi deg til noe dypere, så undersøk hva som hindrer deg til nettopp dette. Dette krever en ekte ærlighet. Så hvis du trenger hjelp, spør etter hjelp. Finn en lærer som du liker.

Smertefull veiKirtana – sanger om sannhet

– Dine sanger beskriver også om hvor smertefullt det er å gå på den spirituelle veien? Er kjærligheten verdt denne smerten?

– Først vil jeg si at jeg føler ikke at jeg går på en spirituell vei. Det ville bety at jeg har et sted å gå – et mål og en endestasjon. En endestasjon som jeg vil klare eller ikke klare å nå. Min oppmerksomhet handler ikke om å gå et sted – hvis det skulle være noe, så ville det være å ikke forlate tilstedeværelsen i hjertet.

Mine sanger beskriver smerten av å leve med et åpent hjerte – enten i medfølelse over andre som lider i verden eller om den uunngåelige smerten det er å være et menneske. Mine sanger handler også om pur glede og kjærlighet jeg opplever. Og jeg tror du allerede vet svaret mitt, da det kommer fra en av sangtekstene i en av mine sanger – `kjærligheten er verdt all smerte`.

– Hva opplever du som det vanskeligste med å være et menneske?

– Jeg tror jeg vil si at min største utfordring er å leve med min ekstreme sensitivitet i et samfunn preget av mye vold og ødeleggelse.

Når jeg klarer å være et vitne for den stille og drømmeaktive kreasjonen, så er ingenting noe problem. Andre ganger kan min følelsesmessige kropp gi meg utforfordringer i forhold til akkurat det.

– Hva er egentlig sant? Og hvordan kan jeg finne min egen essens?

– Når jeg bruker ordet ’sannhet’, så refererer jeg til den absolutte sannheten – vår rene og frie natur, det som aldri fødes eller dør. Vi er allerede ubegrenset bevissthet, så vi trenger ikke å bli noe vi allerede er. Vi er allerede bevissthet og ikke atskilt fra den sannheten vi søker.

Jesus sa: ”Vær stille og vit at jeg er Gud”. Så hans råd var å være stille, slik at du kan oppleve hvem du virkelig er. H.W.L. Ponjaji foreslo at vi skulle slutte å søke,  og bli bevisst  på hva som allerede er tilstede. Ramana Maharishi tilbød oss å undersøke hvem vi er, slik at vi kan fjerne illusjonen om hvem vi tror vi er.

Når jeg nevner Ramana Maharshi, så liker jeg hans sitat: ”Du snakker som om at du er her og Selvet er et annet sted , og at du må gå et sted for å finne det….Men Selvet er her og nå, og det er alltid med deg”.

Opplyst og fri?

– Er du fri? Og hva betyr det å være fri?

– Jeg pleide å tro at opplysthet medførte en opphøyet bevissthetstilstand som skulle gi ”meg” et smertefritt liv. Dette er ikke min opplevelse. Jeg vet at det er mulig å oppleve uendelig lykke, men jeg vet at alle bevissthetsstadier kommer og går. Jeg fokuserer heller oppmerksomheten mot tilstedeværelsen der hvor bevisstheten oppstår, og ikke mot det som endrer seg.

Når vi lever fra denne tilstedeværelsen, opplever vi sann frihet. Smerte er kanskje en unngåelig del av det å være menneske, men vår tilknytning til lidelse kan frigjøres. Det er denne friheten jeg synger om. Livet vil ikke nødvendigvis bli ”fri” for frykt, sinne eller smerte – det er kun vår tilknytning til disse følelsene og reaksjonene som vil forandre seg. Det er mulig å stoppe å tro på, gi energi eller forfølge disse tankene, følelsene eller antagelsene. Vi kan skifte oppmerksomheten fra skyene – til himmelen som disse skyene passerer gjennom – himmelen er vår sanne natur.

Som ubegrenset bevissthet er vi opplyst og frie. Noen av oss vet dette med vårt bevisste sinn, andre vet det ikke. Noen av oss kan hvile i denne bevisstheten og leve fra den stillheten, som jeg kaller ”hjem” ; andre lider unødvendig.

Jeg skriver om dette i min sang ”Home”:

– ’uberørt og fri, uskyldig og ren
– en fred som ligger under kaoset’.

Det er mulig å være trofast og leve fra dette levende feltet av bevissthet uansett omstendighetene i våre liv.

– Det høres så enkelt ut å bare stoppe opp, og gi slipp på tankene. Er det så enkelt?

– Ja, det å slutte å tro på de samme tankene er enkelt. Og du trenger ikke å gjøre noe for å stoppe dem heller. Det handler mer om stoppe å identifisere seg med dem. Eller som jeg synger om i en av mine sanger: Det å slutte å forfølge tankestrømmen.

Våre tanker er sjelden veldig originale eller kreative. Vi resirkulerer de samme tankene – tanker om offer eller skyld, historier som skal rettferdiggjøre våre handlinger, historier om hvordan våre begjær ikke ble møtt, historier om hvordan vi kunne levd annerledes, hvis vi bare hadde…..etc. Disse historiene er ganske lett å observere, fordi de gjentar seg i en endeløs strøm.

Vi begrenser oss også gjennom ubevisste antagelser og historier om oss selv. Tanker om at jeg er denne kroppen, denne personligheten, denne kvinnen med en karriere, som er gift med denne mannen, eller en som ikke lykkes i kjærlighetslivet eller som er medlem av et bestemt politisk parti eller en religiøs organisasjonen etc. Vår forestilling om hvem vi tror vi er, er bygd omkring disse historiene. Men hvem er vi bakenfor disse historiene og rollene?

I dyp søvn opplever vi ren bevissthet. Vår identitet, roller, plager, smerte og bedrag forsvinner i dyp søvn. Når vi våkner opp har vi en tendens til ta gripe de samme familiære historiene og rollene. Men hvem er vi bak disse rollene og antagelsene? Kan vi tillate oss å gå dypere enn disse historiene og møte dagen uten å identifisere oss med noe? Hvor åpen er du villig til å være?

– Du har vært på flere turnéer de siste årene. Hva er ditt beste minne fra disse konsertene?

– Jeg har mange gode minner, men kanskje det beste minne er fra en liten intim konsert i Stockholm på min siste turne. I midten av en sang ble jeg plutselig så glad at jeg ikke klarte å stoppe å le. Jeg lo så mye at jeg begynte å gråte, og etter hvert begynte publikum også å le. Jeg forsøkte å spille den samme sangen igjen etter at latteren hadde gitt seg. Men da jeg kom på det samme stedet i sangen, fikk jeg nok en gang latterkrampe.

På slutten av konserten kom en dyp og behagelig stillhet i rommet. Stillheten var så påtagelig at ingen kunne bevege seg. Vi satt med øynene lukket og limt fast til stolene i mange minutter og nøt den herlige væren.

Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til Norge nå i slutten av mai for å holde konserter i Oslo og Stavanger. Jeg føler meg veldig hjemme i Norge, da Norge minner meg om Maine der jeg vokste opp, sier Kirtana.

For mer informasjon om Kirtana – se www.kirtana.com

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.