Lars Muhl: Lyset innenfra

Den danske mystikeren og forfatteren Lars Muhl ønsker at vi skal gjenoppdage himmelriket i oss. Og at vi skal omfavne takknemligheten og la det bli en livspraksis. For han selv har fordypning i det arameiske språket og kristen mystikk vært en viktig kilde til sannhet.

Av Therese Stordahl Foto: Tine Juel / Visjon

I Norge Lars Muhl mest kjent for bøkene Gralstrilogien. I disse forteller han om møtet med en klarsynt mystiker, som ble hans åndelige lærer – Seeren. Han tar leseren med på reise til katarenes siste skanse i Spania og går inn i historiene om Maria Magdalena, Jeshua og den hellige gral.

Helt siden 1965 har Lars Muhl studert religion og filosofi. I 1988 begynte han å spesialisere seg i arameisk – språket Jesus opprinnelig snakket – samt i kristen og jødisk mystikk. Musikken har han fortsatt med, de siste årene sammen med sin kone, Githa Ben-David.

Vi møter Lars Muhl i forbindelse med at Visjon arrangerer helgekurs med ham i Oslo. Temaet for helgen er sentrert omkring hans nyeste bøker, Lysets lov og SHM Lyset i mørket. De omhandler Jesu opprinnelige lære.

­– Hva har skjedd mellom Gralstrilogien og de nye bøkene, har du fordypet deg i studier?

– Det er på en måte omvendt. Lenge før jeg møtte Seeren, begynte jeg å studere arameisk. Jeg har alltid vært interessert i Jesus, og jeg begynte også å interessere meg for Maria Magdalena. Det er et studium jeg alltid har hatt med meg.

I alle de årene jeg gikk i lære hos Seeren, gikk jeg bare og ventet på at han skulle gi meg «oppskriften», men den kom aldri. Jeg skulle bare lære å gå min egen vei.

Her i Norden er vi jo oppvokst i kristen kultur, men ikke mange mennesker har lest Det Nye Testamente. Ikke mange går i kirken, ikke mange er klar over det man sier ja til der, og det forstår jeg godt. For det er så mye i kirkens dogmer som ikke gir mening. Som er uforståelige – fordi kirken heller ikke forstår dem. Men det finnes en esoterisk tilnærming til tingene. Der finnes det stort sett svar på alle spørsmålene, hvis man forstår psykologien som ligger bak det Jesus sa.

Vi tror gjerne at vi har kommet så langt, at vi har blitt enormt utviklet, men i virkeligheten er vi bare blitt mer og mer innskrenket. Vi er blitt opptatt av industri og teknologi, og har satt vår åndelighet over styr. Det kvantefysikerne i dag snakker om som teori, det visste man i de gamle mysterieskolene som erfaring.

Jesus kommer fra en mysterieskole ved Dødehavet, esseerne, og de visste blant annet at alt vender tilbake til sitt utgangspunkt. Alt hva vi sender ut kommer tilbake til oss, og vi kommer tilbake til der hvor vi kom fra. Fra Gud. Esseerne sa også at alt det som er der ute, det er også her. Og det som ikke er her, det finnes heller ikke der ute. Det er jo også kvantefysikk.

– Opplever du at vi er blitt mer innskrenket, altså?

– Hele vår utfordring, både som personer og som globalt samfunn, er at vi er nødt til å anerkjenne at vi først er åndelige vesener, og deretter er vi en fysisk kropp. Og ikke omvendt.

Vi må anerkjenne at vi har den åndelige dimensjonen, og at dét er den primære siden av oss. Det ser ut som om det er vanskelig for mange å tro. Vi har vært så travelt opptatt av det teknologiske de siste århundrene, og har utviklet det teknokratiske menneske, som gjør seg selv avhengig av dippedutter, knapper og skjermer. Bare tenk på noe så enkelt som fjernsyn. Det er noe som tar oss fullstendig bort fra oss selv. Altså, **fjern syn**. Det betyr ikke at vi ikke kan bruke den teknologien som vi har skapt. Problemet er bare at redskapene har blitt Gud. Også barn blir avhengige.

Vi kjenner smiley’en, og vi kjenner også det likegyldige ansiktet. Og det er egentlig der vi er; vi er likegyldig. Det er ingen mening med noen ting. Dessverre er vi i gang med å utvikle oss i den retningen. Og det er derfor det er så viktig at vi forstår at vi kan uttrykke kjærlighet. Vi kan uttrykke sorg. Og det er veldig viktig. Det som selvfølgelig er utfordrende er at vi ikke skal være avhengige av eller underlagt følelsene. Vi skal være herre over dem, og ha mot til å uttrykke våre følelser. Det er slik vi faktisk kommuniserer med alle elementer, med engler, med vann og med trær. Gå ut og hold om et tre! Det er noen som ikke forstår hva det betyr, men det er bare en form for kommunikasjon, og du får hundre ganger tilbake, hvis du åpner opp og gir.

Hvis vi stenger av følelsene, kan vi ikke lenger oppfatte informasjon fra trær, vann og elementer, og da blir vi fremmede, vi avskjærer oss selv fullstendig fra Moder Jord, fra naturen. Vi vil bare forbruke, forbruke, forbruke.

– Vi blir ikke lykkelige?

– Nei, det blir vi jo ikke. Og på den annen side er det ikke mange som ville akseptere at det finnes et svar, man er bare redd fordi man ikke vet noe. Og når man ikke vet noe om det ene eller det andre så kan man skape myter om det. Og man kan skape angst. Nå er vi jo i pengenes makt. I en hvilken som helst forsamling kan vi forestille oss at verdens rikeste mann kommer inn, og så ville man være påvirket av det. Uansett om han kanskje har slått hjel, eller snytt og bedratt folk. Vi har en ærefrykt overfor mennesker med mange penger. Og hvorfor? Det spør jeg også meg selv om.

larsmuhl4Karmisk

– Hvordan håndtere alt dette? Utfordringen er hvordan man skal tenke om ting som skjer. Uansett hva vi er utsatt for, om vi er rik eller fattig, syk eller frisk, så får vi alltid en eller annen form for utfordring. I vår tid er det jo sånn at alle sykdommer er uønsket. Alle problemer er uønsket. Så prøver man å eliminere dem så godt man kan. Og overser fullstendig den muligheten som ligger i dem.

– Og så fortsetter man bare i meningsløsheten?

– Ja. Om man går inn i et hus som brenner, og slår av brannalarmen, så brenner huset videre. Nå kan vi ikke høre det lenger. Vi er som barn. Barn som toger rundt uten å vite hvor vi skal og hvor vi er og hva vi skal her. Det er så mye skuffelse, og så mye sorg.

Mange er mer opptatt av å klage over det de ikke har fått, enn å være takknemlige over det de faktisk har fått. Og begynne å kjenne takknemlighet og virkelig begynne å arbeide med det. Tenk om folk visste at det ville gjøre en kjempeforskjell. Da begynner å komme i balanse!

Det kan godt være vanskelig i begynnelsen, virkelig å føle takknemlighet fra hjertet. Det er virkelig utfordrende å være menneske, men det er også spennende. Det er jo en gave. Og det mennesker ikke forstår er at hvis man ikke verdsetter livet, er det ikke sikkert vi får en sjanse her nede igjen. Vi skal virkelig være glade for at vi kan være her. Selv om det på mange måter jo er en illusjon, så er det en illusjon som har mening for oss nå. Vi er nødt til å forholde oss til dette. Og det er jo ikke en feiltagelse. Gud gjør ikke feiltagelser. Vi er her av en ganske spesiell grunn. Det er dét vi er nødt til å forstå.

– Akkurat det tror jeg mange mennesker kunne ha bruk for å høre. At de er her av en grunn. 

– Ja, selvfølgelig. Det er ikke noe som er tilfeldig.

Et kall

 – Opplever du at du har et kall, med det å fortelle folk dette?
– Ja, selvfølgelig, sier Muhl, som den naturligste ting av verden.

– Det var jo derfor jeg lå til sengs i tre år uten å kunne gå, fordi jeg ikke ville påta meg det kallet. For vi har en lov i Danmark som heter «du skal ikke tro du er noe«. Og den sitter innpodet i mange, uten at vi er klar over det.

Det er en stemme inni meg som sier: jeg skal ikke tro jeg er noe spesielt. Det må man raskt komme over. Og det var noe Seeren hjalp meg med. Han var fullstendig respektløs overfor sånt.

Vi er så opptatt av hva andre tenker om oss, men det er jo verdensarbeid vi skal i gang med. Det er viktig. Du skal bare gjøre det du skal. Og så vil det alltid være noen som synes du ikke er riktig klok. So what?

Hos esseerne

Lars Muhl forteller at hans kontakt med fortellingen om Jesus går svært langt tilbake.

– Jeg har alltid hatt en slags forbindelse til Jesus. Og da jeg møtte Seeren så kunne han også hjelpe meg med å fortelle meg at jeg har hatt noen inkarnasjoner i mysterieskolen hos esseerne. Den arbeidet utelukkende for å berede veien for Jesus. Så jeg har vært der da han kom, og vært med på å berede veien for det. Og da han kom, og trådte fram der, så oppløstes esseerne. Og så fikk vi disipler omkring ham.

Hvis folk virkelig visste hvem Jeshua var, så ville de bare stoppe opp, og tenke: dette må vi bare hjem til. Og hvis kirken forsto det! Folk ville stå i kø.

– Ja, tenk om man kunne gå i kirken og få åndelige erfaringer?

– Ja. Hvis folk var klar over hvem han og Maria Magdalena var – hun var hans partner – det ville gi en helt annen forståelse.

Lyset i oss

– De bøkene som er grunnlaget for workshopen her i Oslo, ”Lyset Lov” og ”SHM, lyset i mørket”, kan du si litt om dem?

– Det er to prinsipper man skal forstå. Du husker kanskje at i Lukasevangeliet sier Jesus: Himmelriket er inne i dere. Og det som er så spennende det er at «himmelriket» på arameisk, som er det språket Jesus snakket, det heter «malkutha shemaya». «Malkutha Shm-aya». Shm er et rot-ord som betyr **lys**, energi, livskraft. Det er skapelsesprinsippet. Det er det liv som var i Ordet, som var i begynnelsen. Hos Gud. Det er **shm**. Det er det Jesus henviser til når han sier at man ikke skal sette sitt lys under en skjeppe. Kristus sier: ”det er inni dere”. Det er jo himmelriket. Det er shm-aya.  Aya betyr «det som er for evig». Det kan aldri forgå.

– Malkut kan jeg kjenne igjen fra Kabbalah, stemmer det?

– Ja, det betyr «konge», kongelig, opphøyd. Og Shemaya betyr himmelsk. Så det betyr himmelriket, kongeriket, eller dronningeriket. Og det som er så fantastisk, det er at dette «himmelriket» ikke er et sted, men en tilstand. Og så er det slik at det ikke eksisterer noe ord for helvete, sånn som vi forstår det. Helvete på arameisk betyr bare å være ved siden av seg selv. Det er også en tilstand. Når vi ikke er i himmelriket.

– Det minner om ordet «synd», som jeg mener betyr noe sånt som «å bomme på målet»?

– Ja, det er å feile. Du rammer ved siden av. Som ordet helvete betyr det simpelthen at man er ute av balanse. Og dét blir vi jo veldig lett. Så i alt vi gjør, alt vi spiser, alt vi sier, alt vi tenker kan vi søke himmelriket. The right way.

– Så veien er å søke himmelriket i alle ting? Hvordan skal man gjøre det? Da må man ha kontakt med sin Sshm?

– Ja, i alt man gjør. Nøkkelen er et mesterprinsipp. Det neste prinsipp er «rukha de kutsha». Det betyr direkte oversatt «Den Hellige Ånd». Og det er ditt åndedrett. Pusten er nøkkelen til himmelriket. Og det er noe vi skal arbeide med i helgen.

Det maskuline og det feminine

– Mange er opptatt av tantra nå. Tenk om folk visste at Det Nye Testamente er et tantrisk skrift? Jesus taler om brudgommen og bruden som går inn i brudekammeret. Det er også noe jeg vil snakke om på kurset, for det er så utrolig viktig å forstå. Rabbinerne oppfordret ektefolk til, så ofte som mulig, å gå inn i brudekammeret og forene seg. For når man gjør det, manifesteres Shekhina. Kjenner du til Shekhina? Den feminine side av Gud.

– Ja, fra kabbalah den også?

– Ja, det er den som manifesteres som «ånden som svever over vannene». Det er faktisk Den Hellige Ånd. Den manifesteres når det er en meget sterk forbindelse mellom spiritualitet og eros. Mange mennesker er kun opptatt av det seksuelle, men de to aspekter må forenes, for virkelig å gi noe.

– Innen tantra sier man at det maskuline ikke kan komme inn i materien uten gjennom det feminine. Kan man tenke seg at det maskuline prinsipp av guddommen er avhengig av det feminine for å bli Gud manifestert på Jorden? Når de to møtes, manifesteres på en måte Gud i det fysiske? 

– Jo, slik er det. Det er det ingen tvil om. Det er som med historien om kunnskapens tre. En kunnskap som oppstår når yin og yang smelter sammen. Det er jo den guddommelig alkymi. Og der hvor to eller tre møtes i shm, der vil det guddommelige manifestere seg. Vi er skapt i Guds bilde. Og hva betyr det? Jo, det betyr at vi er lik Gud. Jesus sier i Johannesevangeliet: Husk, vi er alle guder. Tenk hvis vi forsto det. Det står faktisk i Bibelen. Men hvis du sier det, blir det ikke akseptert. Vi forstår ikke at vi er alle Guds barn. Jesus var ikke den enbårne sønn, ikke den eneste, men han var den førstefødte, og det er noe helt annet.

Arameisk

– Hva er det som gjør det arameiske språket så spesielt?

– Språket arameisk er så annerledes enn andre språk. Ingen vet riktig hvor det stammer fra. Men man sier at det er Guds språk, som englene brakte til Jorden så mennesket skulle ha en sjanse til å kommunisere med Gud. Det er så mange dimensjoner i det at det kanskje er slik at det arameiske språket står og venter på at mennesket våkner opp. Når vi begynner å forstå omfanget, forstår vi at det har uendelig kapasitet. Det kan være vanskelig å forstå for vår begrensede tilstand akkurat nå, på samme måte som vi har vanskelig for å forstå fire eller fem dimensjoner. Vi forstår simpelthen fra et tredimensjonelt perspektiv. Dermed er det sånn at vi nå ikke helt skjønner alle tingene som er blitt skapt. De siste årene har man funnet koder i Bibelen som man kun kan finne fram til med avanserte dataprogrammer. Spørsmålet er, hvem har implementert dem? Uten computere, må man jo gå ut fra. Da har det kanskje på et tidspunkt eksistert noen mennesker som var så utviklet. Og kanskje var det i mysterieskoler hvor man kunne tenke ut over de tre dimensjoner. Holistisk. Eller holografisk. Og forskningen på det foregår nå. Jeg håper også at vi kan finne ut hva det vi ikke har forbindelse med akkurat nå.

– Takknemlighet, tilstedeværelse, tålmodighet, tillit, det er viktige ting. Ikke bare flimrende ting, men ting man virkelig må forholde seg til.

muhl7Erfaringen bak

– Du beskriver prinsipper som takknemlighet, tillit, tilstedeværelse, og det er jo ord som andre lærere også snakker om. Men jeg opplever at det hos deg får en særskilt betydning. Hva tenker du om det?

– Enhver kan stille seg opp og si takknemlighet. Men det må være erfaring bak. Hvis man ikke har erfart tingene, så vil folk merke det. Hvis det du står og snakker om ikke er fundert, ikke er integrert, så mister det sin kraft. Det må manifesteres i øyeblikket, og du må være en ambassadør for det. Ellers blir det bare ord.

Man skal arbeide med det, hver eneste dag. I det indre hjerte har vi et kammer hvor ingen andre når. Og når du mediterer eller ber, skal du forberede deg på å gå inn i det innerste hjertekammer. Dér er shm. Det er Gud. Og du kan ta et hvilket som helst spørsmål med deg inn – alle spørsmål – og få svar på dem. Men det viktigste når man går inn der, er at man sier takk for det man har fått. Du kan for eksempel gå inn og se på dem som har gått foran deg, dine slektninger, også spirituelle slektninger, virkelig se, og være takknemlig for det de har gjort mulig for deg. Også de det har vært vanskelig med, kan du takke, for at de har vært lærere for deg. Dermed kan du slutte å gå rundt og bære på det som noe vondt, og da blir det faktisk en styrke. En kvalitet som vil åpne noe for deg. Åpne hjertet. Og man skal fortsette å jobbe med det. Her kommer tålmodigheten og tilliten inn.

Framskyndelsen

– Har du flere tanker om tiden vi lever i?

– Vi er nå i noe som heter framskyndelsen, hvor tiden er speedet opp. Tidligere kunne for eksempel munker si at de var heldige hvis de ti ganger i livet fikk oppleve en guddommelig fred. Vi har jo noen muligheter nå, som den mediterende munken kanskje hadde én gang i sitt liv. Vi har mulighet til å oppnå noe innenfor en ganske rask tidsperiode. Det er viktig å være vedvarende. Det med å hoppe rundt, det har jeg selv erfaring med, da mister man noe. Det kan man jo gjøre inntil man kjenner at; å ja, det er her jeg hører til. Men så skal man bli der. Du kan gjerne få inspirasjon andre steder, men bli ved din praksis. Det er viktig at du utvikler noen redskaper. Og det er jo det samme de gjør i de ulike mysterietradisjonene, med små forskjeller.

– Du sier at vi er inne i ”framskyndelsen”, hvor har du det fra? 

– Det er jo noe som man bare kan merke og se. At ting går så hurtig. Det er ikke jeg som har funnet opp uttrykket. Vi er i en tid som på en måte er komprimert, og hvor ting blir krystallisert. Vi har større mulighet for å være mer målrettet, men det krever at vi sier ja til det. Og det er dét som er ufordringen, at man viker tilbake. Men det er viktig at mange arbeider med det, og begynner å erfare og uttrykke et motsvar til det teknokratiske.

– Hva blir neste fase?

– Det kommer an på hva vi velger å gjøre. Vi får noen muligheter nå, og har ikke tid til å utsette ting. Hvis vi skal klare å forandre historien, så er det nå. Når våre egne skygger blir forvandlet, hjelper det jo også andre mennesker med de samme skyggene. Du kjenner godt til det med at apene ett sted i jungelen finner ut av å åpne kokosnøtten på en ny måte. Så går det ikke lang tid før apene et helt annet sted på Jorden begynner å åpne kokosnøttene på samme måte. Og det er jo ikke fordi de har ringt til hverandre. Det er sommerfugleffekten; sommerfuglens vingeslag som påvirker noe på den andre siden av kloden. Og sånn er det også med mennesker. Hvis vi bare produserer tomme tankeformer, blir tingene også tomme.

Vi er nødt til å forstå at vi er skapere, medskapere, i virkeligheten. Vi må inn og arbeide med noe reelt, noe som har med noe sant å gjøre. Er vi for eksempel sorgfulle skal vi ikke undertrykke det. Da skal vi gjengi sorgen, og komme gjennom den. Sånn kan den forvandles. Det er jo ikke sånn at vi ikke skal ha mørke tanker. Kjærlighet er ikke å si ja til alt mulig. Kjærlighet kan si nei. Kjærlighet er å være ærlig. Dét er kjærlighet. Å være fullstendig sann i forhold til den du er. Du må være sann og stå ved den du er. Så hvis noen kommer til deg og sier: Du er vel ikke spirituell, er du? Så si: Jo, det oppfatter jeg meg selv som. Og det er ikke for å provosere noen. Men det er sant.

Hvis vi mener at det finnes noe høyere enn oss, så må vi stå for det. Vi skal ikke være vage, for det hjelper ikke. Hvis noen spør oss, så er vi nødt til å svare. Og når vi gjør det, renser vi også energien. Det blir klart, tydelig. Presisjon. Å være tilstede som den man er.

Mysterieskole

– Du holder kurs i Danmark, Norge, Spania og andre steder i verden. Har du tenkt på å starte en ny mysterieskole?

– Githa og jeg hadde en i Danmark med over 300 deltakere. Den var beregnet til å vare i tre år, men den varte i fem. Vi måtte stanse den, for vi ville ikke skape noen form for avhengighet. Det var enormt kraftfullt, vi kunne virkelig flytte noe når så mange mennesker setter seg ned og mediterer. Det var spennende..

– Mange ønsker å «komme hjem» til opplevelsen av sin sanne væren. Tenker du at muligheten til det finnes, at vi ikke trenger å skape flere institusjoner og skoler for det?
– Jeg tror det er lettere uten. Vi er ikke så modne. Det er stadig noen som vil føle at nå er det deres tur til å lede. Derfor bør det være veldig enkelt, og noe man ikke diskuterer. For det er ikke noe å diskutere. Man møtes for å meditere, og så hjem. Sang, og så hjem. Hvis det åpnes for mye hjernespinn, kommer det støy, og så er det noen som kommer ut av det. Så ja, mulighetene finnes.

**

muhl2Om Lars Muhl

Dansk forfatter, mystiker og musiker. Han er forfatter av bøkene Gralstrilogien (The O Manuscript), hvor vi blant annet møter Muhls spirituelle lærer, Seeren. Hans nyeste bøker er ”SHM – Lyset i mørke” og ”Lysets Lov – Det arameiske mysterium”.

Han har hentet mye inspirasjon fra tidlige mysterieskoler, fra esseerne, og esoterisk fortolkning av historiene om Jeshua (Jesus), Maria Magdalena og Den hellige gral.

Nå er han også aktuell med filmen om Seeren.

Lars Muhl ble født i 1950 i Aarhus, hvor han fortsatt bor. Han er gift med Githa Ben-David, som han også opptrer sammen med.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.