Sensitivitet som veiledning

Ihrén Abrahamson: Å være høysensitiv kan være en kilde til utvikling og en vei til å forstå oss selv. Men det kan også være utmattende og krevende, hvis man ikke er seg bevisst hvem man er og det man erfarer.

Av Ihrén Abrahamson (bildet)

Det er midt i uka og vi sitter på en restaurant. Det er mye folk, ganske trangt og jeg merker at akustikken ikke er bra. Hvert eneste lille klirr, hvert lille slammer i skuffer, bestikk og tallerkener minner meg om det. Folk ler og skravler. Jeg ser munner som rører seg, men jeg hører ikke lenger hva de snakker om. Plutselig mister noen et glass i gulvet. Lyden av glasset som knuser mot steingulvet, spres over store deler av det lille lokalet og gjør vondt i meg. Jeg blir plutselig trøtt. Veldig trøtt.

Du kjenner deg kanskje igjen? Det er ikke uvanlig for et menneske som bærer på en høyere følsomhet. Følsomhet er likevel noe som mange av oss kanskje ikke tenker over i hverdagen, men som tross alt er noe vi alle lever med. Jeg tror at den eneste forskjellen oss mennesker imellom er våre ulike tanker, trossystemer og den atferd som springer ut av dette. Vi har alle samme byggeklosser, og selv om vi er skapt av samme materiale, så bærer vi alle noe unikt i oss. Det som gjør oss til den vi virkelig er. Dette handler altså ikke om at følsomhet er noe bedre eller dårligere på noe vis. Høysensitiv eller ikke, så handler det om å forstå oss selv.

**

dameigress15 vanlige trekk som høysensitive personer bærer på:

1. De tar ofte inn stemninger og følelser som tilhører andre, eller som finnes i omgivelsene.

2. De blir ofte utmattet av ytre stimuli, som lukter, lyd eller lys

3. De prosesserer informasjon på et dypere plan.

4. De er gjerne oppmerksom på små detaljer, finner feil og løsninger.

5. De har ofte en sterk kontakt med sine følelser.

6. De har ofte en velutviklet finmotorikk.

7. De ser ofte helhet og sammenheng.

8. De er ofte flinke med detaljer.

9. De er ofte kreative og innovative.

10.  Deres nervesystem kan bli overaktivt.

11.  De kan fornemme stemninger, og er derfor gode meklere mellom mennesker.

12.  De stiller de spørsmålene som får andre til å tenke.

13.  De er ofte lojale og søker perfeksjon.

14.  De er ofte medfølende.

15.  De er ofte interessert i spiritualitet.

**

Highly Sensitive Person

I 1996 skapte den amerikanske forskeren og psykologen Eliane N. Aron begrepet Highly Sensitive Person (HSP). Hun visste at hun bar på denne følsomheten selv, men opplevde at det fantes veldig lite informasjon om emnet. I dag – 16 år senere – har hun hjulpet mennesker verden over gjennom sin forskning og sine bøker.

Å bære på en høyere sensitivitet kan til tider være utmattende. Men det skjer i størst grad når vi ikke har kunnskap om enten emnet eller oss selv. Som høysensitiv tilhører du en minoritet, og mange av oss har dessuten forsøkt å tilpasse oss en verden som ikke er oppmerksom på fenomenet.

Mange vokser opp i miljøer der det finnes lite kunnskap om hva en høyere sensitivitet kan bidra med. Det resulterer ofte i at det rettes et fokus mot det som oppleves som problematisk i stedet for det som er positivt.

Elaine N. Aron baserer sin forskning på ett akronym, D-O-E-S, for høysensitive. Det står for:

  • D: Dyp bearbeiding. Du prosesserer informasjon dypere og bedre enn andre.
  • O: Overstimulering/ overstimulans. Du bearbeider informasjon dypere, og det gjør at du får mer informasjon å bearbeide. Vi behøver mer tid for å bearbeide informasjon.
  • E: Emosjonell reaktivitet. Elaines studier har vist at når man skanner hjernen hos høyfølsomme personer, så er det andre områder i hjernen som er aktive. Hvis informasjonen fra omverdenen oppleves som en trussel, kobles informasjonen videre til amygdala [en struktur i tinninglappene], hvor alvoret i trusselen bedømmes. Hennes studier har vist at det ikke er emosjonell aktivitet i amygdala. I stedet aktiveres andre deler av hjernen som har med integrering av en emosjonell opplevelse å gjøre. Og bevisstheten om dette.
  • S: Sensorisk følsomhet. Du responderer mer på situasjoner, er mer observant og lærer deg mer av disse situasjonene.

Annen forskning som har blitt gjort, viser også korrelasjon mellom migrene og høyfølsomhet. Studier har vist at de som har migrene, ofte har et lavere nivå serotonin i blodet. Serotonin er viktig da det regulerer kroppstemperaturen, humørsvigninger, søvn, mat og seksuell rytme.

Cellene i hjernen kommuniserer med hverandre når du registrerer noe gjennom dine sensorer. Mellom cellene finnes et lite område som heter synaps. Kroppen anvender noe som kalles nevrotransmittere for å overføre informasjon gjennom dette området og mellom cellene. Serotonin er en av disse nevrotransmitterne, og de er lenken mellom cellene. Det er gjennom nevrotransmitterne budskap formidles gjennom synapsen og treffer de rette reseptorene i neste celle.

Noen mennesker har et lavere serotonin-nivå i kroppen. Det betyr at det finnes mennesker som har flere reseptorer åpne, for å ta opp serotonin. Det trengs da mindre nevrotransmittere og sensoriske inntrykk for å aktivere disse cellene. Det er aktiveringen som gjør at vi opplever en reaksjon.

Noe som påvirker vårt nivå av serotonin, er bl.a. sukker. Mange med migrene opplever at de blir bedre om de utelater sukker fra kostholdet.

Ingen diagnose

Å være sensitiv er ikke en diagnose. Det er heller en væremåte. Å være høyfølsom er like naturlig som å bli født med blå eller brune øyne.

Avhengig av hvor i verden vi lever, så er sensitivitet akseptert i ulik grad. Kulturene og trossystemene vi lever i, er ofte viktige veivisere for mennesket. I Norge snakker vi ikke så mye om hva det vil si å være sensitiv. Begrepet favner bredt og kan til tider ha en negativ klang. Og hvem styrkes vel av å få høre at de er svake eller overfølsomme?

Som høysensitiv opplever jeg at vi ikke alltid passer inn i den rollen vi blir formet til av samfunnet. Vi rommes ganske enkelt ikke i samfunnets boks. Jeg tror likevel at det er aksepten for vår følsomhet som hjelper oss videre, som gjør at vi våger å bevege oss utenfor vår komfortsone.

Når arbeidsplasser og samfunnet legger til rette for mennesker som er utholdende, som tåler stress godt og som skal arbeide i store kontorselskap, stenger også ute en gruppe mennesker som kan tilby kompletterende og viktige kvaliteter.

Kropp og følelser

Det er viktig å minne om at det å ikke akseptere sin egen sensitivitet, er som ikke å akseptere sin egen kropp. Det er en helt naturlig del av deg, uansett hva andre måtte mene. Men det kan oppleves som en kamp når man plutselig ser at ens følsomhet er helt normal, når de omkring oss kanskje tror at alt sitter i hodet. Bare fordi de selv ikke forstår hva følsomheten innebærer.

Følsomhet er en ressurs, siden vi registrerer ting som mange andre ikke legger merke til. Det går for eksempel ikke an å stenge av kroppen når den gjør vondt. Og det gjør at vi må skape en forandring.

Gjennom din følsomhet har du gjerne en reell opplevelse av hvor mye vi mennesker påvirker hverandre. Aksepten av det er første skritt i retning av å kunne forstå vårt eget potensial, men også å forandre på det vi må.

Følsomhet er en form for bevissthet, men bare hvis vi forstår den og bruker den til utvikling. En motstand mot følsomhet er, slik jeg ser det, bare en tegn på mangel på kunnskap. Hver og en av oss må forstå seg selv  – høyfølsom eller ikke.

Alle mennesker kan bli mer sensitive siden det henger sammen med vår egen utvikling. Det er en vei til kraftfull utvikling, som gir deg viktig veiledning.

Vi sitter selv med våre svar i oss. Men vi må være nysgjerrige på hvem vi er, bak alle ideer, vaner og måten vi tenker om oss selv. Vi må våge å tømme ut det gamle for å kunne slippe inn det nye. Aksepten for vår egen sensitivitet er det som kan lede oss alle videre.

Sensitivitet er en verdifull veiledning.

Sensitivitet er din intuisjon.

Sensitivitet er vakkert.

Sensitivitet er en styrke og en kraft – når vi velger å lære den å kjenne for det den virkelig er.

 

 

**

imagesOm Ihrén Abrahamsson

Ihrén har nylig utgitt boken Sensitivity Unveiled – Your unrecognized power. Gjennom denne har hun også begynt et samarbeid med Bob Proctor, en internasjonal coach med årelang erfaring innen selvutvikling. Han var også en av hovedbidragsyterne til ”The Secret”.

Ihrén underviser i dag i Proctors lederprogram og jobber med å lære mennesker seg selv å kjenne på et dypere plan. Hun arbeider med grupper, bedrifter og enkeltpersoner. Blant annet hjelper hun sensitive mennesker til å avdekke og bruke sin egen kraft.

Mer info om Ihréns bøker og kurs:
www.ihrenabrahamsson.com

(Artikkelen er hentet fra Visjon 6-2012.)

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.