Shabana Rehman: Eckhart møtte Eckhart

Komediens veier er uransakelige. Da Visjon arrangerte retreat med Eckhart Tolle og Kim Eng i Vestfold i september, oppstod et uvanlig møte. Mellom samojeden Eckhart og mennesket Eckhart.

Tekst Shabana Rehman Foto: Martin Gaarder og OCC

Hunden min, Eckhart, er oppkalt etter Eckhart Tolle. Hunden Eckhart har lært meg mye om dyr, og mennesket Eckhart har vist meg verdifull innsikt i kunsten å være menneske. Begge har vært døråpnere for at livet mitt er blitt mye morsommere, mye mer tilstede.

– Lytt til stillheten, sier Eckhart der han sitter på stolen, alene på scenen foran hundrevis av mennesker. – Stillheten er din inngangsport til å bli bevisst på bevisstheten.

Vi er på Oslofjord Convention Center i Stokke i Vestfold der Eckhart Tolle og hans livspartner Kim Eng har invitert til en retreat, der vi kan fordype oss i værens enkle, men likevel mest glemte øvelse; å leve i nuet.

Eckhart møtte EckhartFRI FOR TRO

Eckhart Tolle er en av vår tids mest spennende intellektuelle, som med sin gjennomtrengende og enkle lære viser at også det moderne vestlige mennesket kan komme i kontakt med sin opplyste natur. Han er fullstendig fri for overtro, ja også tro – i religiøs forstand. Og går man inn i Eckharts visdom, så er det omveltende for vårt syn på hvordan det vestlige samfunnet bygger opp identitet, fasade, underholdning, og sine politiske, religiøse og kommunikative systemer. Truende, fordi egoet står for fall, foran et opplyst frigjort menneske. Og da vil en ny verden oppstå. Fordi vi har endret oss innenifra. Fine ord, og viktige tanker, som tiltrekker millioner av mennesker som gjerne vil høre mer fra Tolle.

INGEN NORSK PRESSE

I 5 dager skulle 650 mennesker fra over 50 forskjellige land samles utenfor lille Stokke, kun en times kjøring fra Oslo. En hendelse som har gått under radaren til norsk presse. Og selv om de hadde vært der, hva skulle de ha skrevet om det som foregikk i storsalen?

Å sitte i stillhet, å ikke tenke, å være hundre prosent tilstede i øyeblikket, vil ikke skape noen oppslag. Det vil heller ikke en liten tysk mann som sitter på en stol og som aller helst ønsker å sitte og lytte til nettopp stillheten.

Likevel trollbinder han millioner av mennesker, fra alle samfunnsklasser og fra hele verden. Forfatteren av Det er nå du lever og En ny jord blir smuglest av norske journalister og anbefalt gjennom jungeltelegrafen. Men på retreaten er det ingen som bryr seg om pressen er tilstede eller ikke. Her er alle fylt med noe helt annet.

Bare det å bo på Oslofjord Convention Center, som er bygd som en liten superkoselig landsby med små søte hus, føles som ironisk nok, å være statist i filmen «The Truman Show» En komedie med Jim Carrey i hovedrollen, som var en skarp satire over hvordan media og underholdning kontrollerer våre liv fra vugge til grav. Hovedpersonen selv, intetanende om at hele hans liv er eid av et TV-show, der alle hans relasjoner egentlig er innleide skuespillere, tror jo at alt dette er ekte.

Hans tanker, liv, valg, ja hele hans identitet, er manipulert og styrt foran tv-seere som har 24 timers tilgang med skjulte kameraer overalt. Når Truman en dag gjennomskuer dette, ja, da begynner den egentlige kampen for selvet hans.

Det er en sammenheng mellom Eckhart Tolle lære og satiren i The Truman Show, men det har vi ikke tid til å gå inn på her, selv om det kan nevnes at Jim Carrey er en stor Tolle-tilhenger.

SAKRAL FØLELSE

Eckhart Tolles budskap må ikke forveksles med mindfulness, et ord han avstår fra å bruke, selv om noe av innholdet skulle minne om hans budskap. For Tolle handler det hele om no-mind, han vil lede oss til ren bevissthet, tankefri, bakenfor sinnet.

Det første som slår meg under åpningsforedraget til Eckhart Tolle, er at det er en sakral følelse i rommet. Ikke hellig, heller ikke den følelsen man får når man entrer gudshus, men en opplevelse av fred. Ingen som hysjer på hverandre, menn og kvinner i alle aldre, som snakker forskjellige språk, som tror på forskjellige guder, eller ingen guder, som har på seg akkurat det som passer dem, og som er samlet kun for å lytte til en mann som behersker å formidle kunsten å være en opplyst sjel på en befriende enkel og direkte måte.

Vi skulle oppleve en mann som viser vei slik at stillheten ikke bare blir ubeskrivelig vakker. Han peker i tillegg på hvordan stillhet også er inngangsporten til å bli bevisst bevisstheten, og koble oss på nuet, helt fri fra illusjonen om fortid og nåtid.

I løpet av de fem dagene fikk vi øvd oss mer enn nok på denne tilstedeværelsen. Det ga et umiddelbart energisk løft. Jeg trengte ikke kaffe, for å si det slik.

Enkle og rene måltider som vi spiste i felleskap, tilbaketrekning i hyttene, avløst av samlinger i storsalen, der vi igjen dykket dypere og dypere ned i veien til spirituell oppvåk-ning. Hele tiden i kontakt med det essensielle, uten overfladiske forstyrrelser. Det var en atmosfære der det var lett å overgi seg til aksept, humor, og selvironi. Ingen telefoner framme, ingen tvitring eller facebook-oppdateringer. Vi var for opptatt av å kjenne oss igjen som levende skapninger.

Hva Eckhart Tolle lærer, er derimot generøst delt i alle medier, og den som søker, vil finne sin vei enten det er i bøkene hans, gjennom nettsiden hans, Tolle-TV eller utallige videoklipp på youtube.

Å være en opplyst og i kontakt med ens egen buddha-natur, for å si det på den måten, gjør at man blir litt av en orakel. Slik spirituelle lærere alltid ofte har opptrådt gjennom tidene. Særlig befriende morsomt er det når da moderne mennesker stiller spørsmål om dagliglivets frustrasjoner, frykt og bekymringer.

Vi ler av det speilet som blir stilt opp, og vi ler godt av det. Det er ikke «speil speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her», der egoet er den som stiller spørsmålet. Det er mer «speil speil på veggen der, hvem er det som spør om hvem som er vakrest i landet her? Og den som spør etter den som spør, hvem er det?» Jo, da det er bare å trekke på smilebåndet.

ÅPEN FOR STILLHETEN

Eckhart og hans kjære Kim fungerte glitrende som levende orakler. Still meg gjerne spørsmål, sa Eckhart. Det er fordi dere stiller spørsmål, at jeg vet det jeg vet, sier han, mannen som er frigjort fra egoets kontroll.

Å samle så mange mennesker, uten noe som helst krav til tro, klær, kjønn, seksuell legning, ja, det var rett og slett ingen regler, det eneste kravet var at man var åpen for å lytte til stillheten, skapte en atmosfære med aksept for det moderne universelle mennesket. Jeg elsker slike møter. Der åpenhet gjør at mennesker ser mennesker først, og ikke fordommene deres.

Men hva innebærer det egentlig å lytte til stillheten for vår tids rastløse og multitaskende mennesker? Lytte til stillheten? Hva i all verden kan man høre der?

Det er en meget spesiell opplevelse å se en liten tysk mann på 67, med barnlig glans over sitt bekymringsløse, alltid lett smilende ansikt. Der han sitter med lukkede øyne på en stol, og lytter til stillheten. Som om vi var universets bankende hjerte, og rom og tid forsvant. Kun badende i væren. Hjelp. Hva med karrieren, framtidsplaner, og hva med evalueringer og rapporter og nyheter?

Sårbare, ganske nakne spørsmål ble stilt fra det ene mennesket etter det andre. Jeg har aldri vært borti noe lignende. Kanskje helt alene i noen små intime kvinnegrupper.

Farger du håret? Hva betyr dyrene for oss? Hvordan skal man lære tenåringer å stole på selvet sitt? Jeg er redd for å bli opplyst. Hvorfor er det ondskap i verden? Min datter er manisk opptatt av skjønnhetsoperasjoner, hvordan skal jeg lære henne å akseptere seg selv?

Fra rene ukebladspørsmål til dype filosofiske betraktninger ble delt mens et kamera filmet det hele. Klar for å dele innsiktene og svarene som blir skapt i øyeblikket med flere.

Det er ikke lett å rive seg ut av tankenes tyranni. Vi ler av speilet som blir satt opp i stillhetens hav. Og ja, det er den mageristende buddha-latteren som treffer oss. For hvem er vi som sitter og krangler på facebook, poster bilder av middagene våre og konkurrerer med naboen om å eie finest mulige ting?

Ikke bare dét, hvem er vi som er så opptatt av form, av utseendet, som likevel skal forfalle. Husk at du skal dø, jo da, det blir vi så til de grader minnet om, men hva er det som er det evige i oss som Eckhart peker på? Han peker ikke på det fordi han har en ideologi eller religion å vise til. Tvert imot viser han oss det menneskene har misforstått i religionenes budskap. Hva er essensen av vår eksistens? Essensen av alle opplyste sjelers budskap? Ved ikke å begrense seg til å søke svar i en bestemt retning, blir Eckhart Tolles forelesninger fri for menneskeskapte grenser.

ORDINÆR OG EKSTRAORDINÆR

Eckhart er en helt ekstraordinær mann som samtidig er helt ordinær. Aksept, overgivelse, erkjenne den evige natur i oss alle som forbinder oss til alt levende og som minner oss om vårt slektskap med alt levende. Den levende planeten med den ene bevisstheten som manifesterer seg i milliarder av former, det kan han snakke om i timevis, for så plutselig å gå helt inn i stillheten igjen.

Eckhart møtte EckhartHUND

Jeg har lest Eckhart siden år 2000, og sporadisk funnet en måte å håndtere stress og overveldende tankeliv på, opp gjennom årene. For et par år siden ble jeg igjen utmattet av det hele, og gjenoppdaget Eckhart Tolle. Og i dyp meditasjon bestemte jeg meg for å følge det som kom opp i meg, det mitt indre orakel foreslo. Det var da ordet hund kom opp. Og jeg som var redd hunder! Som opplyst, så gjort. En samojed kom inn i livet mitt, og han ble oppkalt etter Eckhart.

Eckhart-vovsen endret livet mitt. Mine spisevaner, min daglige jobb, min måte å møte verden på og mitt samfunns-
engasjement endret seg radikalt etter at hunden Eckhart kom inn i livet mitt. Jeg ble veganer, begynte å jobbe for NOAH – for dyrs rettigheter, og ikke-voldsengasjementet inkluderte nå natur og dyrevern.

Så da jeg plutselig fikk sjansen til å stille selveste Eckhart Tolle et direkte spørsmål i storsalen, den lille mannen på stolen, spurte jeg ham, uten å rødme: Vil du, Eckhart, møte min Eckhart? Det er ikke tillatt med hunder inne på Oslofjord Convention Center, så Eckhart Tolle spurte lett anarkistisk: kan du smugle ham inn? Jeg svarte: kanskje jeg kan smugle deg ut? Han smilte, og ikke ante jeg at han faktisk skulle bestemme seg for å dra ut av hotellet for å møte hunden Eckhart! Den spirituelle veilederen spurte om jeg hadde et kallenavn på Eckhart. «Eckhi,» svarte jeg, hvorpå han smilte og sa: «Mitt er E.T.»

Jeg visste at Eckhart Tolle var glad i hunder, og han svarte også nydelig på hva det er med dyr som gjør at vi får en helt annen kontakt med dem enn med mennesker. Dyr lever jo naturlig i nuet.

Eckhart holdt sine ord. Og på retreatens siste dag skjedde møtet.

Hunden Eckhart løp rett inn i armene hans. Den følelsen kan faktisk ikke beskrives, men jeg kjente at jeg ble så glad. Glad for at det noen ganger skjer ting i verden som er litt magiske. Som en aldri kunne forestilt seg. Og som en ikke visste at en håpet på. Takket være mennesket og menneskets beste venn, så er veien til opplysning full av humor. Et sted hvor jeg er hjemme. Og et sted hvor mirakler faktisk skjer.

Og akkurat da noe av det mest spirituelle møtet skjer i mitt liv, får Eckhart selvsagt akutt diaré. Men som det grasiøse vesenet en hund er, beveger han seg bort fra men-neskemengden, gjør sitt fornødne, og kommer hoppende og lekende tilbake til menneskene og vennene sine for å være sammen med oss igjen. Ingen skam, ingen flauhet. Helt naturlig i kontakt med sine omgivelser deler han generøst sin væren og gleder alle rundt seg.

TAKKNEMLIG

Man blir takknemlig etter slike dager i kontakt med et men- neskelig felleskap. Det opplyste som møter det jordnære. I flere dager etter retreaten opplevdes verden som ny. Både himmelen over hodet mitt, og grunnen under føttene mine. Jeg har smilt siden og klemt Eckhart litt ekstra godt.

**

Om Shabana Rehman Gaarder

Performancekunster, standup-komiker, dramatiker, spaltist og forfatter.

Jobber for dyrevernorganisasjonen NOAH.

Shabana har markert seg offentlig i kampen for individets frihet og menneskerettigheter, og har blitt tildelt Fritt Ord-prisen.

Hun bodde noen år i New York og har holdt show flere steder i USA. Er tidligere intervjuet i Time Magazine og New York Times.

Holder foredrag over temaer som medier og kommunikasjon, positiv feminisme og performance art.

Ble født i Karachi, Pakistan, og kom til Norge som toåring. Hun vokste opp på Holmlia i Oslo.

Shabana er gift med dokumentarfilm-skaperen Martin Gaarder.

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.