Shabana Rehman: Min grønne oppvåkning

En meditativ podcast fra Eckhart Tolle førte Shabana Rehman ut på glattisen, og inn i en ny bevissthet. Noen flyr til India for å forandre livet. Shabana kom langt med å slenge seg ned i sofaen en helt vanlig søndags morgen.

Av Kai Eldøy Nygaard Foto: Trine Hisdal / Tinagent og privat.

 

– Meditasjon er livsfarlig. Jeg har ikke gjort det der igjen!

Øynene blir nesten usynlige, mens kroppen rister av latter.

Shabana Rehman ante virkelig ikke hva de stille minuttene hjemme i stua en desembermorgen i 2012 skulle sette i gang. Livet ble ikke bare snudd på hodet, det gjorde kolbøtte og slengte henne ut av designleiligheten i Oslo Sentrum. Hun landet i et gult hus i Oppegård med skog på alle kanter, og med en 60 kilos samojed-hund i fanget.

Ikke nok med det, Shabana ble veganer, begynte å jobbe for dyrevernsorganisasjonen Noah og ble politisk aktiv i Miljøpartiet de grønne. Stilett-hæler og pene antrekk fra New York ble brutalt byttet ut med en usexy parkdress og isbrodder i monsterklassen, for å kunne hamle opp med isholke og snøvær. Ikke rart hun vegrer seg for å gjøre dypmeditasjon inspirert av Eckhart Tolle igjen.

– Vær forsiktig med meditasjon, det er mitt råd. Du kan få det du ber om, flirer den frittalende aktivisten og standup-komikeren.

 

Shabana Rehman: Min grønne oppvåkningHelomvending

Shabana har ofte stukket sitt replikk-sterke hode fram på TV og i avisspalter. Hun er vant til å bli glefset etter av mennesker som har blitt provosert, av budskap om individets frihet og menneskerettigheter.

– Reaksjonene handlet i stor grad om jeg ikke burde være synlig. Flere begynte å hate meg. De fleste hadde pakistansk bakgrunn, men ikke bare, forteller Shabana.

Hun begynte å gjøre satire av reaksjonene fra de sinte menneskene. Det ble ikke akkurat noe bedre av det. Restauranten som familien hennes eide på Grünerløkka i Oslo ble skutt mot, etter at hun viste rumpa under Filmfestivalen i Haugesund med budskapet «det er ikke jeg som stripper, men holdningene som vil strippes.»

Under medie-stormene har hun tydd meditasjon og mindfulness. Eckhart Tolles Lev her og nå ble en oppdagelse allerede i 20-årene. Flere år senere skulle han vise seg å bidra til en helomvending i livet hennes, gjennom en podcast og en dyp meditasjon i en myk sofa.

Livet viste seg ikke akkurat fra den aller lyseste siden denne søndagsmorgenen i 2012. Hun var overarbeidet og hadde kranglet med ektemannen kvelden i forveien. Aktivisten trengte en ny retning i livet, og hadde bestemt seg for å meditere for å finne svar. En ting var sikkert: Det som kom fram, skulle hun ta på alvor. Det skulle gjennomføres!

– Jeg satte meg i sofaen, lukket øynene og sank inn i meg selv, med en forventning om å motta en innsikt om hva jeg burde slutte med og hva skulle jeg satse på videre, forteller Shabana.

Svaret som poppet opp var svært overraskende.

– Det var ordet «hund». Jeg skjønte ingenting. Jeg var full av fordommer mot hunder. Det var noe jeg ba venner stenge inne når jeg kom på besøk.

Det hadde aldri, aldri vært i tankene å skaffe seg en selv. Hun sa ordet høyt. Merkelig nok, det kjentes bra ut.

– Vi skal skaffe oss hund, ropte hun til ektemannen som fortsatt lå inne på soverommet.

Som sagt, så gjort. Snart deiset en hårete samojed-hvalp rundt i leiligheten på St. Hanshaugen i Oslo. De hadde klart å skrape sammen akkurat nok penger, men hvordan i all verden skulle dette vesenet passe inn i de travle livene deres?

– Jeg skulle ikke ha en slik veskehund som dådyrdamene i nabolaget bar rundt på, og som like gjerne kunne være en rotte. Nei, det var ikke det min intuisjon mente. Det var noe med å komme seg ut og bort fra storbystresset, forteller hun.

Hvalpen som ble døpt Eckhart, krevde nettopp noe mer enn små parker og kafeer. Etter at Eckhart hadde gjort grundig fra seg på et designteppe i den pene, leide leiligheten, fant paret ut at de måtte flytte. Samtidig ga huseieren klar beskjed om at dyr ikke var tillatt. De måtte ut av Oslo sentrum.

– Vi betalte på det skitdyre teppet lenge etterpå, flirer Shabana.

De flyttet til et gult hus med basketballkorg over garasjeporten, i Oppegård like utenfor Oslo, og med skog på alle kanter. I gangen står et par gummistøvler med kraftige isbrodder, og en svær parkdress henger på en knagg. På utsiden er det snø og speilblank is.

– Jeg må ut på luftetur i all slags vær, til og med på glattisen, og kjenner at det gjør meg godt. Jeg som har levd et liv som asfaltløvinne, og spasert rundt i New York på stiletthæler, hikster hun.

– Jeg fikk det jeg ba om, og vi forlot alt bybråket som hadde slitt meg ut. Jeg er forresten glad for at ordet «hund» kom på norsk og ikke på urdu, for da ville det vært et jævlig stygt banneord.

 

Shabana Rehman: Min grønne oppvåkningIngen taushet

Det har kostet å framstå som en annerledestenkende fra et pakistansk miljø. Et opphold i USA ble en pause en stund, men også der ble folk sinte. Politiet passet på under opptredener. Til Dagbladet uttalte hun at «det er klart jeg er redd, men jeg har valgt å alltid fullføre showene mine, for alternativet er mye verre. Jeg er enda mer redd for å måtte holde kjeft.»

– Jeg kan ikke leve uten å uttrykke meg. For meg ville det å la seg true til taushet være det samme som døden. Det ville gjort meg syk igjen, forteller hun.

– I ettertid ser jeg at reaksjoner ikke er unikt for mitt tilfelle. Kvinner som er tydelige i offentligheten mottar ofte negativitet.

Trusler er ikke nytt i livet hennes. I ungdomstiden levde Shabana med en voldelig kjæreste. Som 20-åring begynte hun å lete etter noe som kunne bidra til å lege de indre sårene, og fant spirituell litteratur. Spesielt stor betydning fikk boken Kvinner som løper med ulver.

– Den forteller om fantastiske, naturlige og sensuelle kvinner, om vår opprinnelige natur, og om de opprinnelige eventyrene som har blitt sensurert og omskrevet av religionene. Boken ble som medisin for meg, og ga meg perspektivet på at alt i livet er en fase, og at motstand i livet, alt fra traumer og sår, også gir vekst og blir en del av vår indre urskog, slik at vi kan vokse. Jeg leser fortsatt i den.

Boken forteller om å bevare instinktene og det ville. Meditasjon har vært Shabanas metode for å komme i kontakt med et kreativt og intuitivt selv, som har betydd overlevelse, både kunstnerisk og psykisk. Hun lette etter helbredelse også hos alternative behandlere.

– Det har vært mye penger ut av vinduet. Jeg har prøvd nesten alt.

Hun reiser seg fra pinnestolen ved stueboret i det gule huset, og henter boka Blåveis – min vei ut av volden.

Der har hun beskrevet terapi-junkien som forsøkte nesten alt: Rosenterapi, krystallterapi, spåkoner, alexanderteknikk, blomstermedisin, drømmeterapi, ernæringsterapi, tankefeltterapi, healing, reiki, regresjonsterapi, kolonrensing, detox, maleskole, meditasjon, yoga, dietter og massasje. Blant annet.

– Jeg brukte opp alle pengene mine og fant til slutt ut at vanlig samtaleterapi fungerte best. Men jeg likte tarmskyllingen og rosenterapien, konkluderer standup-komikeren.

Hun hadde sansen for roen i rosenterapien, og kom i kontakt med noe som var velkjent for henne: «Kroppen i kroppen».

– Når alt roer seg og jeg virkelig er tankefri, da kommer jeg i kontakt med dette vesenet. Det gir helbredelse, forklarer hun.

 

Virksom kraft

Dagen før en premiere i New York skjedde det igjen. Det var det krise. Hun hadde en skikkelig kink i nakken, noe man bare ikke kan ha under en forestilling. Kinken er velkjent, og pleier å feste grepet under stress. Shabana gikk til den norske sjømannskirken, satte seg ned og mediterte. Hun vendte oppmerksomheten mot «kroppen i kroppen».

– Etter en liten stund slapp hele kinken og showet var reddet. Det var helt fantastisk, forteller hun.

Shabana opplever det som at hun kommer i kontakt med en annen dimensjon enn den fysiske, og som er slik kroppen hennes er skapt til å være, helt uten kink eller andre plager.

– Jeg vet ikke hva som skjer. Kanskje det er noe nevrofysiologisk som gjør at både psykiske og fysiske sår gror. Jeg tror «kroppen i kroppen» er den virksomme kraften i oss, som helbreder oss, og gjør at vi får en «skorpe» på såret.

Sjømannskirken var også stedet for prøveforestillingen, der frekke vitser ble servert rett foran alteret.

– En i kirka klagde på at jeg var hun som hadde vist rumpa si, og lurte på om dette var passende. Presten svarte at jeg ikke hadde vist fram noe som Jesus ikke hadde, flirer Shabana.

Religion er ikke noe hun føler tilhørighet til. Det skaper for mye polarisering. Begreper som spiritualitet og åndelighet er imidlertid sentrale i livet hennes.

– Jeg erfarer at spiritualitet og ånd er en del av min eksistens og tilværelse. Jeg opplever at livet er mer magisk, mer intuitivt og ydmykt når jeg er i bedre kontakt med det skapte. Åndelighet for meg er også det mystiske som skjer når pennen plutselig bare skriver og skriver, og jeg etterpå leser det jeg selv har skrevet, og lurer på hvor i all verden dette kom fra. Var det fra mine egne hjerneceller som skapte dette? Hele eksistensen er spirituell dersom du velger å se det på den måten. Jeg synes det er vakkert, og velger å se det slik. Jeg erfarer det og føler at det løfter meg opp. Spiritualitet er noe helt naturlig for meg, akkurat som instinkter, forteller hun.

Shabana opplever en forbindelse mellom alt det skapte, og at oppmerksomheten vår er broen.

– Jeg tror det er ting vi kan se, og ting vi ikke kan se, men som vi kan komme i kontakt med og logge oss på, akkurat som «kroppen i kroppen». Den dukker ikke bare opp av seg selv, det skjer fordi jeg retter oppmerksomheten min mot den.

Også natur og skog gir henne åndelige opplevelser.

– Å gå en tur med hundene i skogen kan være en åndelig opplevelse. Før hadde jeg aldri glede av skogsturer. Jeg var redd og lurte på hva jeg ville møte der ute. Men så begynte oppmerksomheten min å registrere hvordan skogen lever, og hvordan trær snakker i stillhet.Når de store grønne, trærne vaier i vinden, da snakker de for meg, og det er vakkert. En gang i Central Park følte jeg en veldig sterk kontakt med et gammelt tre, og måtte klemme det. Jeg er åpen nok til å la slikt komme.

 

En kjærlig bevegsle

Shabana har merket seg at en bevegelse som er åpen, blir stadig mer synlig i Norge.

– Det er en varm, kjærlig bevegelse som vokser fram nå, og det liker jeg. Men det må i tillegg vises mot. Jeg håper vi ser mer av det framover, også innen områder som intoleranse. Se på demonstrasjonene mot Pegida, en organisasjon som vil fjerne alt som er muslimsk. De må få lov til å uttrykke meningene sine, vi kan ikke dømme dem for det. Vi burde heller beskytte dem slik at de kan få uttrykke seg fritt. Beskyttelse ville være et modig møte med polariseringen. Når Pegida i stedet blir forfulgt, blir alt bare verre. Vi trenger mer radikal ikkevolds-aktivisme.

Spaltisten og forfatteren beskriver Norge som et land der for få sier tydelig i fra.

– Norge holder på en høflighet som gjør at intoleransen vokser i alle leirer. Den samme høfligheten gjorde at jeg med mine budskap ble sett på som kontroversiell. Men det var jo de som reagerte med hat som var kontroversielle. På samme måte er ikke magasinet Charlie Hebdo kontroversielt, det er de som skjøt som var kontroversielle.

 

Shabana Rehman: Min grønne oppvåkningDyrevelferd

To digre hunder boltrer seg i stua. Etter å ha flyttet til Oppegård kjøpte paret en samojed-hund til.  Shabana tar tak i rampete Casper og stryker den hvite, myke pelsen.

– Se på disse isbjørnene!

Hundene og skogsturene bidro til en forvandling. Menneskerettighets-aktivisten leste seg opp på dyrevelferd, og forstod at dyr trenger beskyttelse. Hun ble kjent med dyrevernsorganisasjonen Noah. Kontakten med egne hunder, og snart to katter, ble bevissthetsendrende.

– Dyr er likestilt med alle individer og har rett til beskyttelse mot vold. De utsettes for mye ulovlig vold, men også lovlig. Jeg ville aldri utsette mine egne dyr for den volden som skjer under produksjon av mat og pels. Det er ingen vei tilbake for den som forstår hvordan de blir behandlet.

Hun legger til at mange kvinner som opplever vold, blir møtt med bagatellisering. Dyrene opplever akkurat det samme, bare at de ikke er i stand til å si  ifra.

– Jeg ønsker å bidra til å gi dem en stemme. Derfor oppsøkte jeg Noah.

Kjøtt forduftet snart fra menyen.

– Jeg la om kosten for å styrke egen helse, men også fordi moderne matindustri ødelegger naturen og plager dyr. Etter hvert smakte heller ikke ost, melk og egg særlig godt, fordi det også kommer fra dyr som lider. Jeg greide ikke spise det, og er nå veganer. Jeg har nå oppdaget det store, grønne matfatet og handler helst økologisk mat, forteller Shabana.

Hun er blitt veldig bevisst hva hun putter i seg og hva hun forbruker, men også hvilke liv som kan komme til å lide på grunn av hennes valg i hverdagen.

Det var hundene som gjorde henne mer oppmerksom på vern av naturen. Tidligere lå lista lavt, på enkel sortering av søpla hjemme. Nå begynte aktivisten å legge merke til forsøpling ute i skog og mark, og brukte sosiale medier til å spre budskap om å ivareta nærmiljøet. Partiprogrammet til De grønne ble en åpenbaring.

– For første gang leste jeg et partiprogram der alt bare var «yes»! Jeg meldte meg inn umiddelbart, forteller hun.

Hva med alle flyturene, samsvarer det med den grønne politikken?

– Produksjon av kjøtt medfører enda større forurensning enn transport. Jeg reiser mye gjennom jobben, men flyr mindre enn jeg gjorde før jeg fikk hund. Mitt viktigste bidrag både etisk og klimamessig har vært å kutte ut kjøttspising, svarer hun.

 

Fan av Tolle

Shabana har bevist at man ikke trenger tilbringe syv år i India eller Tibet for å forvandle  tankemønstre og levemåte. En kan komme langt med å sette seg ned i en sofa og lukke øynene en helt vanlig søndags morgen. Da Eckhart Tolle besøkte Oslo i 2013 burde hun være en selvsagt gjest på første rad. Slik gikk det ikke.

– Jeg kom over en annonse i magasinet Visjon, og ble helt sjokkert. Tolle skulle komme til Oslo neste dag! Hvordan var det mulig at jeg ikke hadde sett noen forhåndsomtale i pressen? Han er jo stor over alt, og alle med millioner av følgere blir omtalt.

Hun ringte for å bestille billett, og fikk nok en overraskelse.

– Det var utsolgt! Jeg prøvde meg på at jeg kunne stå i trappa, helt inntil veggen på siden, men det var helt fullt. Hva om jeg møtte opp ved inngangen? Nei, det var umulig. Jeg er stor fan, så jeg ble lei meg, minnes hun.

I dag er den engasjerte debattanten og journalisten fortsatt like forundret over fraværet av medieomtaler.

– Pressen kan gjerne være skeptisk til en tysk new-age-guru de kanskje ikke har hørt om. Men når han trekker fullt hus, til og med helt uten forhåndsomtaler, da er det rart de ikke analyserer det, i det minste som et samfunnsfenomen. Han er jo en folketaler og filosof for det moderne mennesket. Jeg tror dette handler om fordommer i pressen, og at de har frykt for å omtale det de tror er kvakksalvere som utnytter og villeder mennesker.

Shabana trøster seg med at også Jim Carry er fan av Eckhart Tolle.

– Da er det i hvert fall en komiker til som er like koko som meg, gapskratter hun.

 

På riktig hylle

Og der sitter hun en fredags kveld, i en hverdag som er totalt forandret i løpet av to år, på grunn av meditasjon og tillit. Har det stått til forventningene å så trofast følge det tilsynelatende meningsløse ordet «hund»?

– Jeg har inkludert dyrs rettigheter i min aktivisme, og jeg har blitt mer holistisk som ikkevolds-aktivist. Jeg kan bruke min erfaring og mitt nettverk til å gi min stemme til de som ikke har stemme, gjennom Noah. Så ja, gjett om jeg er på riktig hylle! I tillegg gir hundene enormt mye kjærlighet, svarer hun.

Det er likevel noe med den parkdressen og monsterbroddene på isholka som ikke sitter helt hundre prosent ennå. Så kommer det:

– Men noen ganger har jeg tenkt fy søren, hva er det jeg har gjort!

(Intervjuet er hentet fra magasinet Visjon 2-2015)

**

 

Om Shabana Rehman Gaarder

Performancekunster, standup-komiker, dramatiker, spaltist og forfatter.

Jobber for dyrevernorganisasjonen NOAH og er politisk aktiv gjennom Miljøpartiet de grønne.

Er et engasjert menneske som sier tydelig i fra. Har markert seg offentlig i kampen for individets frihet og menneskerettigheter, og har blitt tildelt Fritt Ord-prisen.

Bodde noen år i New York og holdt show flere steder i USA. Er tidligere intervjuet i Time Magazine og New York Times.

Holder foredrag over temaer som medier og kommunikasjon, positiv feminisme og performance art. Besøkte Alternativmessa Visjon Expo i 2014.

Ble født i Karachi, Pakistan, og kom til Norge som toåring. Vokste opp på Holmlia i Oslo.

Gift med dokumentarfilm-skaperen Martin Gaarder.

 

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.