Stressmestring: Mer hvile til verden

Visste du at stress kan skape mer enn 300 små og store endringer i kroppen din? Neste gang stressnivået står og dirrer på tomgang, ta deg en hvil – en ordentlig, skjermfri hvil.

Tekst: Ingrid Østang Foto: Jannik Abel

Vi jager gjennom livet, ser hverandre flyktig gjennom skjermer – og taster oss til neste holdeplass. Stress og tidsklemme er blitt normalen for veldig mange.

– Verden trenger å lære seg å hvile, sier yogalærer Maria Elisabeth Rommel.

 

Ut av øyeblikket

Hvordan vet du at du er stressa? Er det ikke sånn at i det øyeblikket stresset har tatt over, så er du ikke lenger helt til stede? I stedet er du i hodet; i fortid og i fremtid – og hele systemet er .

– Stress får oss ut av øyeblikket. Det gjør at vi mister kontakten med oss selv. Vi glemmer å lytte innover, sier Maria.

Vi har alle vært der, og kanskje er du der akkurat nå. Men hva er egentlig stress? Det kan stressforsker og professor emeritus ved NTNU i Trondheim, Are Holen, fortelle en hel del om.

– Stress er kroppens måte å øke vår evne til innsats ved farer og trusler. Det er en måte å sikre vår overlevelse i kampen for tilværelsen, sier han.

I dagens samfunn har vi kanskje ikke den samme kampen for tilværelsen som mennesker i tidligere tider hadde, men stressmekanismen er allikevel intakt:

– I dag ligger utfordringene snarere på det psykologiske plan. Dermed blir vi lettere bærende på stress i kroppen og sinnet, og trenger metoder for å koble av, sier Are.

Bli abonnent på Visjon nå – og få boken «De fire leveregler» fritt tilsendt

Dette skjer i kroppen

Helt konkret er det en masse ting som skjer i kroppen når vi er stressa. Stress styres nemlig fra hjernen, og når det så når ut i kroppen, endrer en rekke større og mindre kroppsfunksjoner seg.

– Det gjelder særlig hjerte- og kar-systemet, nervesystemet og hormonsystemet. Det er stresshormonene fra binyrene som på ordre fra hjernen setter kroppens stress-reaksjoner i gang, forteller Are.

Hjertet slår fortere. Mer blod pumpes ut til muskulaturen. Pusten begynner å gå raskere. Lagrene av blodsukker i lever og muskulatur åpner seg. Er du stressa nok, kan hele 300 endringer settes i gang i kroppen din – samtidig. Det blir man ikke nødvendigvis frisk av.

– Stresshormonene demper immunforsvarets slagkraft. Ved vedvarende stress gjør det oss mer mottakelig for infeksjonssykdommer. Dessuten får noen kreftformer lettere tak når immunforsvaret er svakere.

– I hjerte-/kar-systemet øker blodtrykket og kan sette i gang en ond sirkel som over tid kan gi hjertekrampe, hjerteinfarkt og tilslutt hjertesvikt, men også slag, advarer Are.

 

Sunt stress

Stress kan gi oss dårligere konsentrasjonsevne, redusert evne til å huske detaljer, vi kan bli mer likegyldige, mindre påpasselige og få økt antall feilreaksjoner. Ja, her er det nok av skumle ting å ta av. Blir du bekymret nå? Husk på én ting, da: stress er ikke bare farlig. I akkurat passe mengder over akkurat passe tid, er det faktisk sunt.

– Vi jobber mer effektivt når vi er litt stressa. Vi tenker raskere og er mer løsningsorienterte. Alle har erfart at i siste liten får vi gjort mest, sier Are.

For som i alt annet her i livet, gjelder det å finne en balanse. Det er det Are kaller ”ekstremt stress” som er uheldig:

– Ekstremt stress er når vi er stressede over lengre perioder – over måneder og år, uten avbrekk.

 

Bli en stressmestrer

Det er mange ting vi kan gjøre for å roe oss ned, i følge stressforskeren. Alt fra hyggelig sosialt samvær, kulturaktiviteter og tid med barn.

– Den gode samtalen mellom voksne er også viktig når den er preget av oppriktighet og fortrolighet, deling av dagens inntrykk eller av livsoppgaver som belaster. Vennlig kroppskontakt, nærhet, intimitet hjelper også. Alkohol er i lengden ikke spesielt hjelpsomt overfor stress, sier han.

Han anbefaler i aller høyeste grad trening eller bare vanlig turgåing som en måte å roe nes stresset i kroppen på. I tillegg understreker han at yoga – og særlig meditasjon – kan gi et raskt, effektivt og klart avbrekk fra høye stressnivåer.

 

Konstruktiv hvile

Yoga og meditasjon er to ting yogalærer Maria kjenner godt til. Nå bruker hun hverdagen sin til å lære mennesker å hvile, blant annet gjennom Restorative Yoga. Hun kaller det ”konstruktiv hvile”, og erfarer at nettopp hvile er noe som er sårt trengt i dagens samfunn:

– Mange som kommer til meg er slitne. Samfunnet vårt sier at vi må jobbe veldig hardt for å fortjene hvile. Jeg sier at du trenger ikke å fortjene å hvile. Hvile er noe som faller oss naturlig om vi lytter innover. Mange har vanskelig for å gi seg den tillatelsen.

Vil du ut av et liv i stress, kan det å sette av tid til konstruktiv hvile være tingen for deg.

– Konstruktiv hvile er når du setter av tid hver dag til en pause, hvor du hviler. Det er ikke det samme som å ligge på sofaen og se på tv, for når ser på tv, hviler du kanskje fysisk, men du hviler ikke mentalt. I konstruktiv hvile legger du til rette for å øke muligheten til at alle deler av deg får ta en pause, forteller Maria.

 

Å lade seg selv

Denne formen for hvile har mange fordeler, og økt empati med deg selv og andre er bare noen av dem.

– Når vi hviler aktiverer vi det parasympatiske nervesystemet som i sin tur fører til at nivået av stresshormoner synker mens velvære-hormonet oxytocin øker, sier hun.

Blodtrykket synker, pulsen slår saktere og fordøyelsessystemet stimuleres. I tillegg kan kroniske smerter og spenninger forminskes, og man kan få økt overskudd. Du får rett og slett energi av å hvile! Men, som Maria sier, ”hvile er en ferskvare”. Det er noe som bør prioriteres kontinuerlig, over tid.

– Det er som å ligge til lading. Når telefonen din lader, må du få inn ladekabelen ordentlig, sier hun.

Er du fortsatt stressa? Hva med å sette din egen ladekabel i støpselet, lukke øynene og være med på å gi mer hvile til verden. Bli med.

Bli abonnent på Visjon nå – og få boken «De fire leveregler» fritt tilsendt

**

 

Slik gjør du konstruktiv hvile hjemme:

  • Sett av tid – 20-25 minutter om dagen
  • Legg deg ned på et stille sted. (Helst ikke i sengen, men har du mye smerter, så er sengen ok).
  • Pute/bolster under knærne, et teppe over deg, noe godt som støtter nakken og hodet. Legg gjerne et skjerf over øynene.
  • Hvil i stillhet eller med en guidet avspenning.
  • Mykne inn, gjør ingenting.
  • Det er ikke farlig om du sovner. ”Sovner du, så betyr det bare at du trenger mer søvn”, sier Maria Rommel.

 

**


Pusteøvelser for mer ro og kreativitet

Vekselpust (Nadi Shodhana) skaper bedre balanse og kommunikasjon mellom de to hjernehalvdelene våre. Dette gjør oss mer kreative og senker stressnivået. Vekselpust innebærer at du puster annenhver gang med høyre nesebor og annenhver gang med venstre nesebor. Slik gjør du det:

 

  1. Sitt i en bekvem posisjon, for eksempel i meditasjonsstilling med bena i kors, på kne eller på en stol med rett rygg.
  2. Ta noen dype pust og slapp av.
  3. Løft høyre hånd. Venstre hånd kan hvile på kneet. Hold høyretommelen ovenfor høyre nesebor og ringfingeren ovenfor venstre nesebor. Hvis det kjennes bra ut, kan du hvile peke- og langfingeren mellom øyenbrynene.
  4. Steng høyre nesebor med tommelen samtidig som du puster ut gjennom venstre nesebor. Pust så inn gjennom venstre nesebor, før du stenger det og puster ut gjennom høyre nesebor. Pust deretter inn gjennom høyre og ut gjennom venstre.
  5. Fortsett på denne måten i ca. tre minutter. Avslutt om du blir svimmel eller om det blir ubehagelig. Øk gradvis tiden langsomt.

(Kilder for øvelsene: Maria Elisabeth Rommel, www.livingexploration.no)

 

 

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.