Veien til Ingenmannsland

Dag Ronny Pettersen er kunstmaler. Med sine malerier tar han oss med tilbake til det som dypest sett er livsgrunnlaget vårt. Inn i skogene, naturen, de vidstrakte horisontene, havet – landskapet som former oss. Han bringer oss innover i oss selv, til våre indre landskaper og det ubevisste. Han tar oss med til Ingenmannsland.

Av Eirik Svenke Solum

Før vi kjører hjem, har jeg lyst å ta deg med en tur inn i skogene og til Boksjøen. Inn i uberørt natur. Til stedene som «ikke finnes», sier Dag Ronny. Han har hentet meg på togstasjonen for å kjøre de siste 40 minuttene hjem, dypt inne i skogene sydøst for Halden i Østfold. Til det tidligere småbruket og atelieret. Vi kjører en omvei innover stadig smalere veier, til vi finner det riktige stedet å stoppe. Her er det eneste som omgir oss skogen, sjøene og lyden av isen som synger og suset fra trærne.

– Stillheten og naturens nærvær her inne minner oss hvert sekund om at vi lever. Og, ikke minst, at det ikke er farlig å dø, sier Dag Ronny.

Vi blir stående i naturreservatet på norsk side og se utover sjøen og over til Sverige på den andre siden, hvor det er en nasjonalpark. Jeg oppdager at vi står og ser rett inn det som kunne vært et av Dag Ronnys vakre malerier. Av evige landskaper og vidstrakte horisonter.

Ulven og barnet

Vel framme i atelieret er det god fyr i den gamle støpejernsovnen. Det lukter lett av oljemaling og løsemiddel. Omkring oss henger maleriene, som snart skal fylle en ny utstilling – “Bilder fra Ingenmannsland”. Det er noe stille og storslått over det. Motivene er kontemplative og nærmest meditative. Det vi ser, kan like gjerne være indre landskaper og abstrakte flater som konkrete landskaper.

Men på én vegg henger noe litt annet. En enorm blyanttegning.

– Det er noe sårbart, men også noe litt truende i denne tegningen, sier Dag Ronny. Tegningen viser en ulv og det som kan være et barn fra en mytisk tid. De står rett framfor oss, i en urskog. Alle detaljer er tegnet ut – hvert blad i lyngen, ulvens pels og strukturen i barken.

Det hele er fylt av en avventende tilstedeværelse. Som om naturen har kommet for å hente oss hjem.

– Det kan kanskje sees som en påminnelse om noe som er i ferd med å forsvinne. Eller at noe er i ferd med å skje. Lavskrika sitter der, den har stadig færre leveområder. Disse soppene er også stadig sjeldnere, i mangel på gammelskog og død ved.

Møtet med naturen, de indre og ytre land- skapene, er tema som er sterkt til stede i all kunsten til Dag Ronny.

– Jeg skaper et sted å være, som ikke eksisterer. Jeg vil heller ikke at det skal bli for abstrakt, siden vi trenger noen holdepunkter, for å oppleve et rom. Derfor har jeg en horisont, noe som kan være en himmel og noe som kan være en forgrunn.

– Jeg blir aldri lei av det temaet. Dette finnes over alt. Ingemannslandet finnes i ørkenen, i skogene, i havet og i isødet. Det vil alltid være en horisont. Det som først bare kan se ut som farger, linjer og flater, blir noe mer.

Et indre kaos

Å male landskapene Dag Ronny skildrer er også viktig for ham selv personlig.

– Jeg tror at mange skapende mennesker har et stort kaos inne i seg. Det har jeg også. Og en sterk energi. Men når jeg maler, skaper det en ro hos meg. Det er som å rydde opp i det indre. Den samme høye himmelen som finnes i bildet, skaper jeg inne i meg selv. Jeg får plass.

Det håper jeg også at jeg kan gi betrakteren, som er på sin egen reise. Alle har ulike opplevelser av det samme kunstverket. Derfor er jeg opptatt av kunstuttrykk som ikke er begrensende.

 Begynnelsen

– Hvordan begynte du å male?

– Jeg begynte tidlig å tegne, uten at noen brydde seg spesielt om det. Det var ingen opplevelse av at det å skape bilder var noe verdt å drive med. Veterinær, jurist eller lege var bra, men kunst er noe man kunne ha som hobby.

Likevel vokste trangen til å skape og tegne for Dag Ronny.

– Den ble så sterk. Da jeg begynte på ungdomskolen, dekket jeg alle veggene på rommet mitt med huntonit-plater, grunnet dem og begynte å male. Fra den ene enden til den andre. Da jeg var ferdig, rullet jeg over igjen, og begynte på nytt.

Da fikk jeg de første opplevelsene av å være helt fri og helt tilstede i noe. Utenfor tiden. Uten at noen omkring meg forstod. På skolen trodde de ikke engang på meg. Når jeg tegnet, fikk jeg høre at jeg bare “hadde lagt over”, med gjennomslagspapir. Det gjorde meg rasende. Da innså jeg at de ikke forsto.

Men på ungdomsskolen fikk Dag Ronny en lærer, som så.

– I første time i forming skulle vi tegne en klovn. Og jeg tegnet en veldig trist klovn. Da sa læreren: “Du og jeg skal ha mye moro i lag”. Fra da skjedde det noe. Han fanget det og tok tak i det jeg holdt på med.

Det viser hvor viktig det er med mennesker som ser.

Likevel begynte Dag Ronny på gymnaset med mål om å bli veterinær. Parallelt med at han gikk i lære i tegning og maling. Men skolegangen varte ikke lenge.

– Jeg ble kastet ut etter et år. Det var da jeg begynte på en estetisk utdannelse og lærte grafisk design.

Bak tid og rom

Etter endt utdanning begynte Dag Ronny å jobbe i reklamebransjen, men det var ikke dette han ville med sin skaperevne.

– Ganske snart la jeg ned reklamefirmaet og begynte som kunstner på heltid. Det var i 1991. Framtiden var med ett helt usikker. Men det gikk bra!

Det har ikke vært bare lett, men det er det ekte engasjementet som har vært det bærende hele veien. Det har ikke vært noe alternativ å gjøre noe annet enn det jeg tror på.

Den første tiden arbeidet Dag Ronny både med akvarell og oljemaling. Han begynte på den lange veien til å finne det uttrykket han nå arbeider med.

– Jeg fjernet mer og mer i motivene. Helt til jeg sto igjen med den essensen jeg jobber med nå. Estetikken og koloritten er fortsatt veldig viktig. Men det å skape harmoni i maleriene er helt sentralt. Noe som kan gi mennesker en opplevelse, som kan lede dem videre. Maleriene skal ikke bare være “pynt på veggen”.


En livsreise

– Mennesket har skapt kunst til alle tider. Men som kunster er jeg bare et mellomledd. Det kommer fra et annet sted. Vi har det i oss alle sammen. For de fleste blir det drept i oppveksten eller på barneskolen. Barn skaper fantastiske ting, men noen slutter aldri å være det barnet, men fortsetter å være like undrende.

For meg er kunsten livsviktig. Den har gitt livet en rikdom og et innhold som er uerstattelig.

 

Den gamle mannen og kunsten

Dag Ronny forteller også om underlige opplevelser han har hatt i området der han bor. Som de mange gangene han har møtt sin venn ulven på nært hold. Og den gangen han fikk visitt fra en annen tid.

– Det var da jeg stod ute og så på nordlyset en vinterkveld. Terese og Ulrik hadde gått og lagt seg. Jeg var på utsiden av huset og så det fantastiske lyset på himmelen. Med ett kjenner jeg at noen ser på meg. Jeg snur meg og ser opp i vinduet der oppe. Og der står det en mann og ser på meg, helt stille og fredelig. Og helt tydelig.

Da skjønte jeg hva Ulrik, sønnen vår, snakket om da han var liten: “Se mannen, se mannen…” Selv om vi aldri så noen mann, men denne kvelden så jeg ham. Og det kjentes trygt. Jeg opplevde det som at det var en energi fra en person som har hatt en sterk tilknytning til dette stedet. Her han har kjent en fred, ro og tilhørighet.

Dette er et sted det har bodd mennesker siden 1807 og kanskje tidligere. I generasjoner har de levd her, de har gått på dette tunet, mellom disse husene.

Jeg ser paralleller til hvordan vi med kunsten også skaper noe som kan etterlate energi hos andre mennesker. Noe som er som et liv i seg selv.

Aktivisten

Dette området, naturen, skogen og landskapet har ikke bare vært en kilde til inspirasjon og ro, for Dag Ronny. Det å ta vare på naturen har også vært noe han har arbeidet nærmest aktivistisk med.

– Artene forsvinner! Skogene flathogges! Over halvparten av de ville dyrene har forsvunnet de siste femti årene. Men i en eller annen form vil naturen alltid komme tilbake. Det er en enorm trøst for meg. Samme hva vi gjør, vil naturen overleve.

Og det finnes steder, flekkvis, som er uberørte. Det finnes fortsatt urskog og gammel-skog, som der vi var inne tidligere i dag. Hvor det ikke er regulert, der skogen tar vare på seg selv.

Etter at Dag Ronny flyttet til dette stedet for 30 år siden, begynte han også å sette seg inn i skogens betydning for livet på Jorda.

– Da ble naturen og skogen enda viktigere for meg, på flere nivåer. 40 prosent av klodens skoger er borte og klimaproblemene bare øker. Co2 er én ting, men skogene handler om langt mer enn det. De regulerer blant annet temperatur, hindrer flom og storm, skaper oksygen, renser luft og gir næring til havet og alt som lever der. Skogene er livsviktige! Det er mer liv i én neve jord enn det er mennesker på kloden. Men vi bare fortsetter å ødelegge. Vi “artsbestemmer” og “regulerer”, og «tar ut» det som ikke passer oss.

Da Dag Ronny oppdaget alt dette våknet et kraftfullt engasjement. Han begynte å konfrontere storkapital, konserner og skogeiere.

– Det ballet på seg. Og ble veldig konkret, med paragrafer, lovverk, ulike retningslinjer, og miljøavtaler.

Da jeg hadde satt meg godt inn i alt dette, kunne jeg bruke det som et verktøy for å nå menneskene. Da jeg nådde menneskene, fikk jeg til forandringer. Men jeg måtte jo holde på hele tiden.

Dag Ronny har fått vernet store skogsområder og ryddet opp etter industrielle inngrep og ødeleggelser i skogen. Han har skapt mediedebatt og avslørt ulovligheter. Store europeiske konserner ble tvunget til å forholde seg til det Dag Ronny påpekte.

– Selv om noen sitter med eiendoms- og forvaltningsretten skal man ikke ha rett til å ødelegge vår felles natur.

– For meg har dette engasjementet og arbeidet vært en interessant opplevelse, som har lært meg mye, ikke bare om skogen, men også om mennesker. Og her jeg bor nå, er det heldigvis mye vernet skog. Det gir en trygghet. Her kan jeg vende tilbake til de samme områdene og vite at alt vil få fortsette i sine naturlige sykluser.

Øyeblikket er alt

Da vi stod ved Boksjøen sa du at det ikke er farlig å dø. Hva mente du med det?

– Hva døden egentlig innebærer, vet ingen av oss. Vi har bare en konseptuell idé om hva den er. Kanskje den er en form for belønning for å ha levd? Den er iallfall ikke en straff. Jeg tror at det å leve tett på det som virkelig betyr noe, som kunsten, kjærligheten og naturen, gir en enorm tilstedeværelse i øyeblikket. Jo mer man gjør dét, jo tydeligere blir det at det vi kaller livet kun består av en rekke slike øyeblikk. Om døden da føyer seg inn i denne rekken, som kun det siste av disse øyeblikkene, eller at alt bare fortsetter, tenker jeg at ikke er så viktig å vite. Det viktige er at vi er her nå. Det tror jeg mange glemmer, og derfor trenger vi stadig en påminnelse.

Samtidig er det et paradoks at mye av det vi skaper vil eksistere lenge etter at vi er borte. Da gjelder det at det som blir skapt holder høy kvalitet. At det fyller en funksjon uavhengig av tiden. Noe jeg mener er et godt kjennetegn på all god kunst. Den er alltid like aktuell.

Dag Ronny tar en tenkepause før han peker på de gamle vinduene han har brukt i byggingen av atelieret. Nå kaster de vakkert vårlys inn til oss.

– Akkurat som godt håndverk og gode materialer. Noen lagde disse vinduene i 1867. De er her fortsatt.

*

Dag Ronny Pettersen på nett: www.dagronnypettersen.com

 

*

 

Gammel skog forsvinner

Bare ca. 3 prosent av norsk skog er vernet. Områdene med villmark og gammel skog er dramatisk redusert etter 1940. De siste 60 årene er tre fjerdedeler av norsk skog flathogget. Det biologiske mangfoldet i norsk natur er sterkt svekket. Selv om det er netto til- vekst av ny skog – granskog med monokultur – endrer skogsindus- trien, med flathogst og maskiner, også skogenes karakter og inn-hold. Norske myndigheter, uansett regjeringer, er ikke spesielt opptatt av å verne landets verdifulle ursko-ger eller gammel skog. Samtidig må skog også drives, det er en næringsvei.

Om Dag Ronny Pettersen

Dag Ronny Pettersen (f.1964) er kunstmaler. Han er utdannet grafisk formgiver og illustratør. Han er bosatt utenfor Halden i Østfold der han også har sitt atelier.

Dag Ronnys kunst befinner seg i mange privatsamlinger i Skandinavia, Europa og USA. Hans arbeiderer innkjøpt av mange bedrifter og institusjoner. Han har et femtitalls utstillinger bak seg i Norge og utlandet. Dag Ronny har lenge vært opptatt av hva som skjer med skogene i Norge, noe han har vist både som kunstner og aktiv, engasjert miljøforkjemper.

 

Kommentarer

commentarer

Comments are closed.